Tykktarmen blir gjerne sett på som noe lite lekkert og har ikke samme status som samtaleemne i hyggelig selskap som for eksempel hjerteproblemer har.
Likevel gjelder det samme for tykktarmen som for hjertet; stopper det opp her, er man ille ute.
Dessuten hører kreft i tykktarmen til en av de tre mest vanlige kreftformene, på nivå med brystkreft og lungekreft. Altså er tykktarmen et organ man bør vite noe om. Derfor denne artikkelen.
Bakgrunnskunnskap
Når føden er brutt ned i magesekken og tolvfingertarmen, tas næringsstoffene fra det flytende tarminnholdet opp i tynntarmen. Resten passerer over i tykktarmen der også blindtarmen sitter. På veien gjennom tykktarmen og ned mot endetarmen tar kroppen opp i seg væske slik at den ikke mister vann og fram for alt saltstoffer. Derfor vil den normale avføring være fast i konsistensen.
De godartede sykdommene
Her dreier det seg først og fremst om hemoroider og polypper, og langt sjeldnere collitis ulcerosa og Chrons sykdom. De to sistnevnte er sykdommer der slimhinden, av uforklarlige årsaker ikke fungerer riktig. I tillegg til at kroppen ikke tar opp den riktige mengden væske, betyr en svekkelse av slimhinnen også at bakterier kan trenge inn i kroppen – altså en svært alvorlig tilstand. Oftest kan sykdommen likevel holdes i sjakk gjennom medisiner, og en fjerning av hele tykktarmen kan også være aktuelt.
Den vanligste godartede sykdommen i tykktarmen er likevel hemoroidene. De sitter enten like ved siste del av tykktarmens slimhinne eller like utenfor, på huden. Det finnes atskillige typer av kremer og stikkpiller som hevder å kunne helbrede hemoroider. Det er neppe riktig. Hemoroider lever sitt eget ”liv”. De er nemlig tilbakeløpsblodkar (vener) som heves hvis trykket mot dem blir for stort. Det skjer når trykket i bukhulen er stort, som ved graviditeter, hardt fysisk arbeide eller når det presset på ved avføringen. Effektivt fjernes de bare helt ved kirurgi.
Nest hyppigst er polypper som rett og slett er litt ekstra slimhinne som ”buler” inn i tarmen. Denne slimhinnen kan gå fra å være helt normal (en godartet polypp) og til kreft. Polypper fjernes i første omgang gjennom en kikkehullsoperasjon(Colonoscopi). Kreft må selvfølgelig opereres (se nedenfor). Har man fjernet godartede polypper, må man likevel huske å kontrollere tilstanden i noen år etter at de er operert bort. Pasienter som har polypper, har nemlig en høyere risiko for kreft enn andre pasienter.
De ondartede sykdommene
Som nevnt under polyppene ovenfor, er det oftest slimhinnen som er utgangspunktet for sykdom. Av tekniske årsaker skjelner man mellom kreft i endetarmen og i resten av tykktarmen. Sitter kreften på høyre side av tykktarmen(langt framme i tarmen) eller på det stykket av tarmen som går på tvers i magen, er det som oftest lett å operere den bort. Sitter den derimot ved endetarmen, er det langt vanskeligere å komme til fordi tarmen sitter mye nærmere ømfintlige strukturer, slik som urinledere, nervebaner til underlivet, skrøpelige blodkar, mm. Derfor bruker man ofte radioaktiv stråling av kreften før en operasjon. Mest for å få kreften til å minske- ikke så mye for å helbrede den. (Hverken stråler eller kemoterapi har nemlig noen særlig helbredende effekt på tykktarmkreft).
Svært ofte kan man få tarmendene til å slutte seg sammen etter at man har fjernet den kreftrammede delen, men en gang iblant må legge tarmen ”ut på siden” (stomi)
De kreftformene som her er nevnt, har ”enkle” forløp. Dessverre er det jo tilfeller der pasienter kommer så sent til behandling at kreften ikke bare gror innover i tarmen, men også gror utad og inn gjennom tarmveggen og eventuelt inn i andre organer. Denne langt mer alvorlige situasjonen skal jeg skåne leseren for å beskrive i detaljer.
Konklusjon
Som nevnt i en tidligere artikkel må man holde øye med avføringen. Den skal komme regelmessig, ikke endre konsistens i lengre tid og være uten blod og ikke svart.
Helse | September 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
