Av Stig Jogsten

En grundig gjennomgang av forholdet mellom risiko og avkastning på investeringer gir investorene muligheten til å få mer ut av investeringene sine. For å finne riktig balanse mellom risiko og avkastning, må private investorer definere hovedformålet med investeringen som vanligvis enten er bevaring eller vekst. Man må også se på hvilke forventninger investoren har til avkastning og hvilken risiko vedkommende er villig til å ta. Mange investerer dessverre uten å ha tenkt gjennom hvilken risiko de tar. Dette gjelder spesielt i perioder med stigende markeder som ofte villeder investorer til å tro at forholdet mellom risiko og avkastning som er felles for alle investeringer, ikke gjelder lenger. Investorer som ignorerer denne grunnleggende realiteten, gjør det med fare, og det må gjerne en uventet og alvorlig markedskorreksjon til, slik som dot.com-boblen som brast tidlig på 2000-tallet, for at de skal forstå det. En viktig hindring som må forseres i denne forbindelse, er den følelsesmessige siden ved en investering. Ganske mange investeringsbeslutninger er rent psykologiske, eller til og med sentimentale, og har lite til felles med rasjonelle, risikobevisste beslutninger. I mange år har institusjonelle investorer, som forsikringsselskaper og pensjonsfond, brukt sofistikerte optimaliseringsprogrammer for å sette sammen ”effektive” porteføljer der aktiva-allokering er den viktigste avgjørelsen når man investerer (studier viser at aktiva-allokeringen bestemmer over 90 prosent av investeringsavkastningen i en portefølje). Diversifisering, eller spredning av risiko på forskjellige valutaer, verdipapirer og andre finansielle instrumenter, er et av de viktigste elementene i denne prosessen. Metoden egner seg like godt for private investorer som for de institusjonelle. Den gjør investorene mer bevisste, og fører også til en bedre forståelse mellom investorene og investeringsrådgiverne, som har som oppgave å hjelpe til med å definere den individuelle investorens risikoprofil. Når risikoprofilen er definert, baseres aktiva-allokeringen på denne.
Eksempel på et aktiva-allokeringskonsept Se for deg at du investerer EUR 100.000 for en periode på seks år, med en lavrisiko investeringspolicy i henhold til Nordeas modell for aktiva-allokering. I dette tilfelle forventes maksimalt tap etter seks år å være 0 prosent, med 95 prosents sannsynlighet. I ett enkelt år vil imidlertid maksimumstapet kunne være høyere enn 0 prosent. Forventet avkastning vil være 39 prosent etter seks år, med en maksimal avkastning på 71 prosent.