 | |
Uroen over effekten av kollapset på subprime-markedet i USA etter en sterk oppbremsing på det innenlandske boligmarkedet har vart en stund, men investorer har vært uvillige til å reagere. Likeledes ble den tvilsomme kvaliteten på noen sofistikerte kredittderivater stort sett ignorert inntil hedgefondene begynte å få problemer. I tillegg har også svekkelsen av lavvalutaen yen vært mye omtalt i finansmediene.
Så hvorfor har det tatt så lang tid for markedene å reagere på noe som uansett ville skje før eller senere? Svaret er: psykologi. Til tross for en tilsynelatende rasjonell tankegang støttet av stor tiltro til statistikker, er markedet hovedsakelig en verden dominert av stemninger og forventninger. Dette kan resultere i ønsketekning eller mistro med stor sårbarhet overfor sjokk og skuffelser. Mange investorer har vært klar over de ovennevnte problemene, men har ikke ønsket å tro at de ville materialisere seg. Tidene var gode, og det var penger å tjene. Det skal mye mot til å være den første til å forlate selskapet mens andre fortsatt har det moro. Når realiteten kommer for en dag, og markedsbalansen forstyrres fordi det settes spørsmålstegn ved forventningene, er tilpasningen til nye forhold normalt rask og voldsom fordi flokkmentaliteten slår inn, og alle løper mot utgangen samtidig.
I skrivende stund vakler fortsatt gjeldsmarkedet på grunn av voksende frykt for lånekrise. Kredittforsikring (kostnaden ved å sikre en kurv av gjeld) har steget til rekordnivå på de mer risikofylte områdene på obligasjonsmarkedet. I valutamarkedet er yenen fortsatt meget volatil, men viser en oppadgående trend. Men aksjemarkedene har vært relativt raske til å tilpasse seg, spesielt i Asia. Generelt er utsiktene for den nærmeste fremtiden uklare, men investorer bør sannsynligvis stålsette seg for mer volatilitet i ukene som kommer.
Aksjer
Etter en positiv start i juli surnet de globale aksjemarkedene betydelig i siste halvdel av måneden. I de store markedene førte Japan an med et tap på 5 %. Europa fulgte etter med et tap på 4 % og USA med 3 %.
Utviklingen på kredittmarkedet har overskygget de relativt gode bedriftsregnskapene. Problemene på subprime-markedet i USA har eskalert og spredt seg til foretakskreditter. Plutselig falt etterspørselen etter foretaksobligasjoner med høy rente raskt. Dette betyr at private equity-selskaper som har foretatt store oppkjøp, har fått problemer med å sikre den nødvendige gjeldsfinansieringen. Dette har ikke bare påvirket den aktuelle handelen, men markedet frykter også at det vil dempe oppkjøpsaktiviteten totalt sett i tiden fremover. Fordi fusjoner og oppkjøp har vært en av drivkreftene i aksjemarkedene det siste året, er dette bekymringsfullt.
Når markedene nå går inn i den tradisjonelt svakere delen av året (sensommer/tidlig høst) og gitt ovennevnte kredittproblemer, kan det ventes høyere volatilitet enn normalt de neste månedene. For den disiplinerte investor kan dette gi interessante muligheter.
Obligasjoner
Obligasjonsmarkedet opplevde det største tilbakeslaget på fem år på grunn av følgene av kollapsen på subprime-markedet i USA der spesielt marginene i finansinstitusjonene er blitt betydelig større. Noen av de amerikanske investeringsbankene har investeringsgradsobligasjoner som handles til en rente på nivå med "junk"-obligasjoner (obligasjoner med rating under investeringsgraden).
Utviklingen på de fremvoksende markedene har også vært nokså volatil, selv om obligasjonene i disse markedene, som en aktivaklasse, har vært langt bedre enn markedet for foretaksobligasjoner. Generelt synes mange investorer fortsatt at obligasjoner fra fremvoksende markeder er attraktive. Dette skyldes hovedsakelig økonomien i mange av disse landene som fortsetter å bedres fordi de er globale leverandører av både bløte og harde råvarer. Dette gir igjen et oppsving i utenriks- og finansbalansene og forbedrer dermed kredittprofilen til aktivaklassen som helhet.
Valuta
All uroen rundt subprime-markedet i USA har hatt en betydelig påvirkning på valutaen. Reaksjonen fra valutainvestorer har generelt vært å ta fortjenesten og redusere risikoen i porteføljen. Carry trade (kjøp av høyrentevaluta mot salg av lavrentevaluta) har vært en vellykket strategi i 2007, og det er ikke noen overraskelse å se at noe av dette blir avviklet.
Den amerikanske dollaren har stort sett vært uendret mot euro under den siste turbulensen på subprime-markedet, selv om volatiliteten har vært nokså høy. Kryssvalutaen har vært fanget mellom det at problemet i subprime-markedet har vært i USA (negativt for dollaren) og frykten for at konsekvensene vil spre seg til resten av verden (i så tilfelle kan dollaren bli en fluktvaluta - positivt for dollaren).
NOK og SEK har til en viss grad blitt rammet av stemningsskiftet i valutamarkedet, mens GBP som i stor grad handles som et alternativ til andre høyrentevalutaer som TRL, NZD og AUD, har også kommet under press den siste tiden. Når man ser på trenden, ser det ut til at GBP handles innenfor intervallet med en tendens til styrking. I de fremvoksende markeder er TRL den valutaen som har vært hardest rammet i det siste. Bortsett fra den generelt negative stemningen til høyrentevalutaer, har liren også blitt underminert av politisk usikkerhet.
Juridiske temaer & Finans | September 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
