 | |
Han har gjort det godt. Med en imponerende cv og utallige priser og nomineringer, har den spanske sangeren med den hese stemmen oppnådd en internasjonal suksess og anerkjennelse som bare er de færreste forunt. 39-åringen Alejandro Sanz har vært på toppen av hitlistene siden begynnelsen av 90-tallet og med sitt nylige samarbeide med colombianske Shakira, har han for alvor fått tak på det latinamerikanske markedet. Med 21 millioner solgte album verden over, betegner mange ham som den ubestridte ”rey del pop” innen for den spansksyngende musikkverdenen.
Alejandro Sanz høres andalusisk ut når han snakker, selv om han faktisk er født og oppvokst i Madrid. Han ble født i 1969 og er den yngste i en søskenflokk på fire. De andalusiske genene har han fra foreldrene, begge fra Algeciras-området. De introduserte ham for musikkens verden. Faren var selv medlem av to forskjellige band, og parets lidenskap for den andalusiske musikkulturen – flamenco, bulerías, rumba og sevillanas – smittet fort over på deres yngste sønn.
Alejandro Sanz´ barndom var full av musikk. Han var med i forskjellige barneband og ambisjonene var høye. Dag etter dag lød en øredøvende larm fra hans værelse når han øvde seg på sin gitar. Han har senere – med et smil på leppene – fortalt at hans mor tidlig en morgen fikk nok av all støyen, og slo gitaren i hodet på ham slik at den knakk.
Det internasjonale gjennombruddet
Det musikalske gjennombruddet i Spania kom i 1991 etter at han inngikk en kontrakt med plateselskapet Warner Music. Sammen sendte de ut albumet ”Viviendo de prisa” (Et travelt liv), som fikk flere av singlene inn på de spanske hitlistene. Stilen var romantisk; balladene med de litt komplekse tekstene som handlet om den store kjærligheten, gikk rett i hjertene, særlig på den feminine delen av publikummet. Albumet ble fulgt opp av flere låter i samme stil, og i 1995 kom albumet ”Más”, der singelen ”Corazón partío” (Knust hjerte) ble en skikkelig landeplage. Den lå øverst på den spanske Topp 10-listen de neste 70 ukene. Hit´en gjorde ham kjent utenfor landets grenser og førte til at skaren av tenåringsfan ble utvidet til også å omfatte kvinner og menn i alle aldre. Siden da har han stilmessig fjernet seg mer og mer fra den tradisjonelle pop´en og beveget seg mot flamencoen og de mer tradisjonell middelhavsrytmene. Det fikk salgstallene til å stige ytterligere.
I 2001 oppnådde han for alvor internasjonal anerkjennelse da han ble den første spanjol som spilte inn en ”unplugged”-versjon for tv-kanalen MTV. Samme år skrev avisen New York Daily: De blide rytmene og den dype pasjonen som ligger i sangene fra Sanz Unplugged–utgivelse forklarer hvorfor han i dag kan betraktes som en av de viktigste popstjernene fra Spania.
Alejandro Sanz´ karriere fikk et ekstra løft da Shakira fire år senere inviterte ham til å synge sangen ”La Tortura” sammen med henne. En monsterhit som gikk rett til topps på de fleste hitlister verden over, og som banet veien til det prestisjefulle amerikanske talkshowet Saturday Night Live, og til rollen som åpningsartist for gallafesten for MTV Music Awards i 2005.
Skraper i det polerte imaget
Alle millionene har imidlertid ikke steget Alejandro Sanz til hodet. Han nøyer seg ikke bare med å pleie sitt eget image, men deltar gjerne i veldedighetsarrangementer. Bl.a. har han deltatt i en støttekonsert arrangert av den colombianske sangeren Juanes, til fordel for en kampanje mot bruken av miner i Colombia. I 2005 presenterte han sine egne fotos i utstillingen “Fotos de ida y vuelta” (Fotos tur-retur), som bestod av 50 fotos fra turneen ”No es lo mismo”. Overskuddet fra salget av bildene ga han bort til den spanske organisasjonen ”Infancia sin Fronteras” (Barndom uten grenser), en organisasjon som bl.a. arbeider i Albania, El Salvador, Honduras og Sri Lanka.
Alejandro Sanz kan virke så nær det perfekte som det er mulig for et menneske. En talentfull, rik, vakker, sexy og romantisk familiefar med solid karriere og oppriktig interesse for å hjelpe mennesker i den 3. verden. Men ingen er som kjent fullkommen, og det gjelder – til stor glede for sladrepressen – heller ikke Sanz. I dag bor han alene i luksusvillaen i Miami, fraskilt og er weekendpappa. Han ble gift med den meksikanske modellen Jaydy Mitchel i desember 1999 på Bali. Sammen fikk de datteren Manuela som ble født i juli 2001. Den ekteskapelige lykken varte likevel bare til 2004. Da gikk paret fra hverandre. Den perfekte mannen fikk imidlertid et par skraper i den polerte lakken da han i desember i fjor overraskende sendte ut en pressemelding der han bekreftet at han hadde en såkalt uekte sønn. En utsøkt lekkerbisken for sladrepressen. Den nå tre år gamle Alexander er resultatet av en romanse han hadde mens han fortsatt var gift. Spanjolens utenomekteskapelige eskapader er imidlertid ikke det eneste som har fått offentligheten til å heve øyenbrynene. I sin kompromissløse kamp mot piratkopiering og gratis downloading av musikk, klarte han å fornærme en svært stor del av klodens befolkning da han kalte dem som kjøper eller hører pirat-cd´er for kriminelle.
Politisk er han heller ikke redd for å offentliggjøre sine holdninger. Han har flere ganger rettet skarp kritikk mot Venezuelas president, den venstreorienterte Hugo Chávez, som han har kalt diktator og ”en skummel type”. Og etter at han også kritiserte Cubas Fidel Castro, har sinte borgere og tidligere fans opprettet en anti-Sanz hjemmeside på nettet med overskriften ”For en verden uten Alejandro Sanz”. Denne siden har nå samlet inn mer enn 36.000 underskrifter i kampen for å få sangeren til å holde munn.
Jeg er ingen stor taler
At Sanz stanser karrieren, er det likevel lite som tyder på. Siden debutalbumet kom på gaten for 16 år siden, har han solgt 21 millioner cd´er, mottatt 200 platinplater, vunnet i alt 14 Latin Grammy-priser, og mottok også en Grammy for albumet ”No es lo mismo” i 2003. Nå turnerer han verden rundt med sitt siste album “El tren de los momentos” (Minnenes tog) som utkom i fjor høst. Han startet i Latin-Amerika 10. mars og etter et par måneder gikk turen til USA . Nå står Spania for tur.
På spørsmål om han er nervøs når han går på scenen, svarer han: - Nei, mer spent, for jeg forsøker å gjøre hver konsert unik. Jeg improviserer alltid, og derfor har jeg så mange musikere med på scenen. Den eneste ulempen ved å improvisere, er at jeg ikke er så god til at finne på noe å si. Jeg er sanger, men ingen stor taler. Når jeg sier noe, kan jeg fort bli kjedelig. Kanskje jeg skulle begynne å kopiere det andre sier og så late som om det er mine egne uttalelser, lyder hans kreative forslag. Filmprodusentene i Hollywood står også i kø for å få Alejandro Sanz inn på rollelisten, men med sangerens beskjedne tiltro til eget talent, blir konsertscenen sannsynligvis den eneste scenen vi kommer til å oppleve ham på.
Profiler | September 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
