![]() | |
Når man er ute i skogen og treffer en sopplukker med kurven full, blir man takknemlig og beæret hvis man får sankestedet fortalt. Slik føltes det da jeg ble fortalt veien til en nokså sjelden bystrand, med en like uvanlig strandrestaurant chiringuito, og begge er blitt mine favoritter.
Uoppdagede strender på Costa del Sol? Det er en påstand som hører nok til forrige århundre. Men stranden Torrevigía, eller vakttorn, er en nykommer i badetilbud. Mellom Casino de Torrequebrada og de første bystrendene i Benalmádena Cost, var det et område uten noe særlig god atkomst eller servicetilbud. Hotellet Sunset Beach tok saken i egne hender, og sammen med kommunen gikk satte de i gang en oppgradering av hele området. Resultatet er en del med strandpromenade med parkeringsplasser, lekestativer, petanque- og fotballbaner, og en annen del med en liten strandbukt, beskyttet fra de sedvanlige vestvinder av en molo. Istedenfor den vanlige, mørke sanden, er det småsteiner og -skjell, og stranden er særlig besøkt av folk som liker å dykke, med noen steinformasjoner ikke særlig dypt. Det finnes en dykkerskole også.
Chiringuitoen min
Men hva en er strand uten chiringuito? Det spanske ordet står for en kiosk eller lignende til drikkesalg utendørs, uansett beliggenhet. Maten hører også til i våre dagers strandbesøk, så strandrestaurant dekker ganske godt hva vi kan forvente. Her ved denne stranden finnes det en chiringuito, som man kan overse nokså lett om man ikke vet at det finnes. Helt til enden av bukten ligger det en vakker, tropisk inspirert sted med digre sofaer og behagelig musik. Det er Pierinos, som kommer inn i sitt andre sesong etter at stranden ble “åpnet”. Det er dit jeg vil være, tretti meter fra vannet, behagelig sittende i skyggen, og godt traktert av personalet.
Deilig atmosfære
Folket på stranda er en salig blanding av alle nasjonaliteter, like mye engelske turister som Erasmus-svensker eller familier fra Córdoba. Ved restauranten er både gjestene og personalet det samme, og samtaler på tvers av bord og nasjonaliteter viser hvor åpent det spanske kystsamfunnet er blitt. Her er det ingen tegn på snobberi, men det er ikke ok å komme med våt badebukse og sette seg skjørteløs ned.
Pierino og Leontine er paret bak stedet. De er godt kjent på kysten for deres italienske restaurant Il Gusto i Torremolinos, som de har drevet i mange år. Leontine, som mange andre nederlendere, har feriert på kysten siden hun var tre år. Å bo her nede og jobbe mens man ser på havet og føler varmen var en drøm for oss begge, forteller hun engasjert. Pierino, som er italiensk kokk, har alltid vært i bransjen, og vi hadde en restaurant ved havet i Hague-området. Etter vel syv års drift lokket jeg ham (latter) til å dele min kjærlighet for kysten her, og det slo til, for vi har bodd her i bortimot ti år nå!
Etter “ombyggingen” av stranden her, fikk vi frie tøyler fra hotelledelse for å utforme vår konsept for strandrestaurant, fortsetter Leontine. Den lekre utformingen, laget av en sydafrikansk designer, hjalp også. Vårt mål er å tilby en avslappet atmosfære, hvor musikken fra 50-60 og 70-80 årene også har sin plass, med ekte internasjonale retter. Dessverre, må man til et annet sted om man vil ha fritert fisk, ler hun. Vi har nå fem kokker, som hver dekker sitt spesialområde: italiensk, argentinsk, nederlandsk, spansk og thailandsk, avslutter hun før hun drar for å hilse noen kjente gjester.
Hva kan man tilby fra et beliggenhet som dette? spør hun tilbake. Masse!! er svaret. Et lekkert lokale, ingen bilvei eller hus i nærheten, og stranden 20 meter unna gir muligheter. I år har vi dag- og kveldsmenyer, og har bygget en grill som vi åpner om kvelden. I tillegg har vi levende musikk fredager og søndager, arrangerer større selskap, og et par fester i løpet av sommeren, hvor man kan nyte sommernatten ved havet uten forstyrrelser, avslutter hun.
Dag og natt, sommer og vinter
Etter å ha besøkt Pierinos med og uten solen tilstede, er jeg i tvil om hvilket jeg liker best. En forfriskende salat med drikke til mot en moden biff med trøffelsaus sammen med en god vin? Ja takk, begge deler! Om kvelden er det sjarmerende paret X og X på en liten scene og lirer av seg behagelige slagere, pluss noen herlige opptredener fra verten selv, hvor den som vil kan
Hvis alt går som vi vil, forteller Leontine, kan vi stenge for vinteren sent i oktober, eller kanskje senere, og åpne tidlig om våren. Egentlig er det fine dager til å sitte ute året rundt.
Den perfekte sommermaten
Varmen gjør noe med apetitten, og det har Pierinos gjort noe med. Dagsmenyen har “evergreens” som friske sandwicher, Caesarsalat, eller husets burger, men også sommerlige lekkerbisker: lakseruller fylte med ferskost og med limemajones og wasabi, og Bresaola, det utsøkte italienske pålegget sammen med ruccola, parmesanost og pesto. Det serveres også burritos, mini kurryvårruller og thai salat, for å nevne noe av den velfylte menyen.
Middagsmenyen bærer preg av de lavere nattemperaturene, og her kan man velge den tailandske kokken, med den best krydret gullkurry jeg har smakt -kanskje litt hett for sarte ganer (står ikke på menyen, men kelneren sier ifra om den er tilgjengelig). Vil man ha grillet, er den argentiske kokken parat ved kullet. Min bordkompanjong valgte entrecote, og det var av de beste på lang tid. Trøffelsausen var det heller lite å utsette på. Den kjølige vinden gjorde også mulig å bestille en av husets rioja, men de har også andre å velge mellom.
Lokalets størrelsen gjør mulig å tilberede kun en dessert, som er til overmål når det gjelder smak. Det er en toffee banoffee, eller en salig blanding av toffee, med banan- og kaffekrem. Jeg kunne dessverre ikke makte to porsjoner!
Har man lyst på en cocktail før eller etter maten, er det også fullt mulig. Er det fullmåne den kvelden, blir det lite mer å forlange av en aften.
Diverse | August 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |






















