Dette er dessverre ofte holdningen når pasienter snakker om sin sukkersyke, som ofte oppdages nærmest tilfeldig i høy alder. Pass på! Rett og slett fordi Type 2 diabetes, som sykdommen også heter, er like alvorlig som Type 1 diabetes! Ofte ser vi til og med at pasienter kommer med indikasjoner på sukkersyke før selve sukkersykediagnosen er stilt! Som kirurg ser jeg jevnlig pasienter med dårlig kretsløp og evt. sår på føttene som følge av diabetens virkning på de små blodkarene og nervene i føttene uten at pasienten ante at han/hun hadde sykdommen. Den vesentligste forskjell på Type 2 og Type 1 diabetes er den tiden man som pasient må leve med sykdommen, ikke typen i seg selv.
Litt bakgrunsskunnskap
Det menneskelige legemet består av milliarder av celler som alle kan benytte sukker (mer presist glukose) som drivkraft. Faktisk er det noen celler som bare kan fungere på sukker og det er hjernecellene. De fleste celler kan likevel omdanne matens energistoffer (kullhydrater, eggehvitestoffer og fett) til glukose og det finnes lagre i både muskelcellene og i leveren klar til bruk. Glukose er altså en svært sentral energikilde for hele organismen.
Sukkerstoffet vi spiser transporteres fra tarmen med blodet til cellene, primært i leveren. Insulin hjelper så glukosen inn i cellene. Men også bruk av cellene, f.eks. mosjon = bruk av muskelcellene, hjelper glukosen inn. Det er derfor mosjon er spesielt nyttig for diabetikere.
Hva er der galt?
Akkurat som Type 1 diabetes har Type 2 diabetikeren ikke insulin nok til å klare transporten av sukkerstoff inn i cellene. Det kan skyldes at det er for mange celler (overvekt) eller fordi bukspyttkjertelen ikke kan produsere insulin nok.
Hva kan gjøres?
Hvis det er for mange celler, er det en god idé å slanke seg. Så kan den svekkede bukspyttkjertelen klare resten.
Hvis det er for liten produksjon av insulin, kan man hjelpe ved å presse produksjonen eller frigjøre lageret som ligger i bukspyttkjertelen. Endelig kan man øke følsomheten i cellene slik at det ikke brukes så mye insulin. Disse tre mulighetene kan oppnås ved hjelp av tabletter. Hvis det ikke går, må man ty til insulininnsprøytninger slik man kjenner det fra Type 1 sukkersyken.
Hva er komplikasjonene og når oppstår de?
Vedvarende høye blodsukkerverdier gir anledning til 1) dårlig kretsløp 2) ødeleggelse av nerver og 3) utette nyrer. Derfor er de alvorligste og dessverre også hyppigste komplikasjonene:
- sår på føttene (som følge av dårlig kretsløp og dårlig følesans)
- blindhet (som følge av dårlig kretsløp på netthinnen)
- nyreskader
Disse følgene kommer ikke først når man er gått over til insulininnsprøytninger!
Hva kan man gjøre?
Hold øye med sykdommen – ikke dens komplikasjoner. Dvs. få blodsukkeret undersøkt en gang imellom. Den banale urinstiks´en er også god, fordi den avslører om sukkernivået er alt for høyt – da kan nyrene nemlig ikke holde sukkeret tilbake, og dermed kommer det i urinen.
(Blodsukkeret kan utmerket måles når som helst, også etter at man har spist, fordi insulinet gjerne virker med det samme (innen en halv time). Ideelt er fasteblodsukkeret, for er det høyt er der virkelig noe galt.)
Bo Rosenkilde er utdannet kirurg men har stor erfaring med diabetes, dels som underviser i endokrinologi på Københavns Universitet, dels gjennom noen års ansettelse i Novo Nordisk.
Helse | August 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
