 | |
Hvis vi for eksempel ser på subprime pantelån (lån tatt opp av mindre kredittverdige låntakere), kan en pool av lån som hver for seg ikke vil oppnå en investment grade-rating, faktisk få en AAA-rating for den høyeste transjen i CDOen fordi sannsynligheten for at alle lånene blir misligholdt i løpetiden forventes å være minimal. Og fordi misligholdelse først rammer de laveste transjene, bør den høyeste transjen være risikofri.
Det er rene gjettverket å prise CDOer. Fordi CDOer er lite omsettelige, sjelden omsettes og består av en rekke forskjellige lån, hvorav noen blir misligholdt og andre tilbakebetalt, er det stort sett umulig å fastsette en nøyaktig pris på dem. Derfor prises CDOer som regel på grunnlag av ”modeller” fremfor prisdannelsen i markedet.
Mange hedgefond har fått problemer i det siste på grunn av en nedgang i den nominelle verdien på de CDOene de eier i kjølvannet av et stigende antall mislighold av subprime-lån. Samtidig, og kanskje enda viktigere, ser markedet en økende risiko forbundet med CDOene, og dermed er også risikopremien steget markant. Risiko er akseptabelt dersom prisingen er realistisk, men siden prisingen av CDOene helt klart har vært feil, blir verdien av de underliggende porteføljene uthulet.
Selv om dette ved første øyekast tilsynelatende bare er et problem for et lite hjørne av obligasjonsmarkedet, kan konsekvensene bli alvorlige. Det er for eksempel økonomiske implikasjoner. En ny risikovurdering vil uungåelig føre til høyere renter for å tiltrekke CDO-investorer. Samtidig vil den gjøre det dyrere for huskjøpere å ta opp nye pantelån. Forbrukerne vil dermed bære en større finansiell byrde og de får lavere disponibel inntekt til bruk innen andre områder av økonomien.
Noen analytikere spår en kredittkrise hvor långiverne må stanse utstedelsen av nye lån til balansene er blitt gjenopprettet. De litt mer optimistiske mener imidlertid at selv om noen CDO-investorer vil bli rammet, og det blir vanskeligere for mindre kredittverdige å få lån, så vil finansmarkedene generelt sett klare seg rimelig godt. Private investorer bør likevel være klar over at deres pensjonsfond og forsikringsselskap og investeringsfond kan være eksponert for CDOer.
Aksjer
De fleste markedene hadde god fremgang i første halvdel av 2007. Stigningen i de store indeksene var (i lokal valuta): Dow Jones Industrial Average +7,6 prosent; S&P 500 +6,0 prosent; Nasdaq +7,8 prosent; DJ Stoxx 50 (Europe) +6,8 prosent; Nikkei 225 +5,3 prosent. Av de store indeksene hadde den tyske DAX-indeksen største fremgang med en stigning på ikke mindre enn +21,4 prosent i perioden. Denne stigningen blekner imidlertid sammenlignet med fremgangen på mange fremvoksende markeder.
Det er flere grunner til dette, slik som fortsatt gode regnskapstall, robuste makroøkonomiske tall (ekskl. USA), forventninger om nytt oppsving i den amerikanske økonomien i andre halvår og et stort antall fusjoner og oppkjøp til høye priser. De største negative faktorene har vært de vedvarende problemene på boligmarkedet og subprime-markedet i USA. Hittil er det imidlertid kun boligbyggingen i USA og visse finansielle virksomheter som er blitt rammet. Resten av aksjemarkedet er i liten grad påvirket.
Obligasjoner
Obligasjonsrentene i den industrialiserte verden har fortsatt å stige. Den økonomiske aktiviteten i USA har vært rimelig (til tross for kollapsen i subprime-markedet), noe som indikerer en myk landing for den amerikanske økonomien i andre halvdel av året. Europa klarer seg fortsatt godt, og spesielt Tyskland.
Sentralbankene i USA og Europa er imidlertid stadig forsiktige. Til tross for renter på 5,25 prosent har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, fortsatt å gjenta sin bekymring for økende inflasjon, mens Den europeiske sentralbanken har økt rentene to ganger, hver gang med 0,25 prosent til nå 4,0 prosent, og kan vise til sterk forbedring i de makroøkonomiske fundamentene. Danmark, Norge og Sverige har også satt opp rentene til henholdsvis 4,25, 4,5 og 3,5 prosent.
Det forventes at Federal Reserve vil holde rentene uendret de neste kvartalene. I Europa venter man at sentralbanken vil heve renten ytterligere med 0,25 prosent til 4,25 prosent for dernest å ta en pause og vurdere den øknomiske effekten av innstrammingene. Norges Bank har indikert at man kanskje vil heve renten mer enn tidligere estimert fordi stor mangel på arbeidskraft truer med å skyve lønningene i været og dermed også den innenlandske inflasjonen. Sveriges Riksbank regner også med stigende inflasjonspress de kommende årene, noe som tyder på høyere renter enn ventet nå.
Valuta
Når vi ser bort fra det vedvarende nedadgående presset på den amerikanske dollaren, har valutamarkedene vært preget av carry-trading (lån av lavrentevalutaer og kjøp av høyrentevalutaer). Denne praksisen er stort sett forklaringen på det nedadgående presset på lavrentevalutaer som JPY og CHF og det oppadgående presset på høyrentevalutaer som blant annet ZAR og TRL.
I løpet av de siste tre månedene har EUR/USD to ganger testet rekordnivået på 1,37. Dollarsvekkelsen skyldes delvis at renteforskjellen mellom de to valutaene som tidligere har støttet USD, har fortsatt å avta. En annen grunn er fortsatt positive økonomiske nøkkeltall i Europa, mens tallene for USA er blitt negativt påvirket av utviklingen på boligmarkedet og subprime-markedet.
CHF og JPY har fortsatt å svekkes, men forskjellen i omfanget av svekkelsen er verdt å merke seg. CHF har holdt skansen mot EUR på ca. 1,6550, mens JPY fortsatt svekkes dag for dag, fra 163 til 167, et fall på 2,4 prosent siden begynnelsen av mai. Når vi ser bort fra carry-tradingen, indikerer den kraftige svekkelsen av JPY at de japanske husholdningene fremdeles er sultne på utenlandske finansielle resurser.
Juridiske temaer & Finans | August 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
