 | |
Med sine nesten en milliard tilhengere, de fleste i India og i nabolandene, er hinduismen verdens eldste og blant de aller største verdensreligionene. Men hva hinduistene egentlig tror på kan virke uklart, sett med vestlige øyne. Som hinduist kan du nemlig tro på én gud, på mange guder eller på ingen gud i det hele tatt.
Hinduismen er den mest mangfoldige av verdensreligionene. Den er en blanding av ulike tradisjoner fra mange ulike folkeslag og har endret seg mye over tid. Det er vanskelig å finne ut nøyaktig hva religionen går ut på og hvem som er hindu, men tilhengerne har i alle fall en felles kulturell bakgrunn, felles ritualer og høytider og en felles forståelse av at det finnes mange måter å praktisere religionen på. Buddhismen er for øvrig en religion som har sprunget ut av samme religiøse miljøet som hinduismen. Religionen har ingen begynnelse som kan festes til tid og sted og kan ikke knyttes til en spesiell historisk person som grunnlegger. I Norge er det registrert rundt 8.000 hinduister.
Hindu = Inder
Navnet på religionen stammer fra det persiske ordet ”hindu” som kort og godt betyr inder eller mer korrekte indernes religion. Det er en svært fleksibel og praktisk religion som tillater tilhengerne å uttøve religionene på mange forskjellige måter.
Men hinduismen har likevel enkelte grunnleggende forestillinger felles med andre indiske religioner, først og fremst forestillingen om at mennesket er fanget i en lidelsesfylt rundgang av fødsel, død og gjenfødsel, at den moralske dynamikken, god eller ond, i enhver handling bestemmer hvor og under hvilke forhold man gjenfødes, og at målet for det religiøse liv er å oppnå frigjøring fra gjenfødslenes rundgang. Hinduene tror at verden går rundt i en evig syklus. Den skapes og går under igjen i det uendelige.
Det blir sagt at du blir født som hindu, du kan ikke bli det. Men ikke-hinduer kan følge den hinduistiske læren og bruke den som rettesnor for hvordan de vil leve livet sitt.
Yoga
Spiren til yoga finnes i hinduismen. Yoga betegner tallrike former for fordypelse, disiplin, askese og meditasjon; felles for dem er overbevisningen om at mennesket kan nå ”moksha”( frigjøring fra det evige kretsløpet av død og gjenfødelse) ved egen kraft gjennom disiplinering av legemet og sansene, og gjennom kontroll av alle mentale prosesser. I mer enn 2500 år har yoga vært en viktig dimensjon i hinduismen.
Gode handlinger
En god handling i hinduismen er først og fremst en handling som bidrar til å opprettholde det ordnede samfunn, der hvert individ og hver gruppe har sin klart definerte plass. Denne orden kalles dharma, dvs. det som er fast og urokkelig.
Det sentrale skriftet Bhagavadgita, " Herrens Sang", er blant de mest sentrale i hinduismen. Herfra stammer tanken om at en handling som utføres uten tanke på egen vinning, og uten tanke på resultat, idet den utføres som et offer til gud, den binder ikke mennesket til fortsatt fødsel og død, men fører til moksha.
Vishnu og Shiva
Det finnes ikke ett gudsbegrep i hinduismen; det er ulike oppfatninger om hvordan guddommen framtrer eller om det i det hele tatt finnes en høyeste gud. I de fleste former for hinduisme kalles den grunnleggende guddommelige kraften Brahman. Ut av denne kraften springer to guder som har dominert innenfor hinduismen de siste to tusen årene: Vishnu og Shiva. Begge er svært sammensatte skikkelser.
Vishnu er universets beskytter. Han blir ofte fremstilt med fire armer, og i dem holder han en konkylie, en lotusblomst, en diskos og en klubbe.
Shiva, verdens ødelegger, fremstilles ofte dansende. Dansen brukes til å vise den energien som flyter rundt i verden og som sørger for dag og natt, årstidene og fødsel og død.
Kastesystemet
Selve dyrkingen av guddommen utføres av brahminer, profesjonelle prester. Brahminene står høyest i kastesystemet, og de utfører livets overgangsriter i familiene, i alle fall blant de høyere kastene.
De hjemløse, omvandrende asketene, som fortsatt finnes overalt i det indiske samfunnet, er derimot rekruttert fra alle kaster. De søker gjerne å etterligne Shiva med sin fremferd og sitt utseende. Det finnes også klosterordner. Hellige fjell, elver og byer spiller en viktig rolle i hinduismen, og enkelte er store pilegrimssentre. Mest kjent er byen Varanasi (Benares) ved bredden av Ganges.
Etikken i indisk religion er uløselig knyttet sammen med oppdelingen i kaster. De fleste kaster er knytte til spesielle yrkesgrupper. En indisk landsby kan bestå av 20-30 slike kaster, og de bor gjerne i hver sin lille husklynge. Når det er felles høytider i landsbyen, spiser de hver for seg.
Det er strenge regler for kastemedlemmets livsførsel og religionsutøvelse, for hvem de kan gifte seg med, hva de kan spise, hvem de kan ha samkvem med, og hvilke yrker de kan utføre. Den religiøse bakgrunnen for kastesystemet er forstillinger om renhet og urenhet. Motsetningene mellom det som er rent og det som er urent, gjennomsyrer hele hinduismen. En person fødes inn i en kaste og har ingen mulighet for "opprykk" i en annen kaste i dette liv.
Selv om det I den indiske grunnloven fra 1947 ble innførte forbud mot diskriminering på grunnlag av kastetilhørighet, lever kastesystemet videre i mange landsbyer.
Politikk & Debatt | August 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
