Av Arne Bjørndal

- Qué bonita! Så deilig, utbrøt min kjære. Vi hadde akkurat brettet ut håndklærne og lagt oss godt til rette på den flotte sandstranda. Vi hadde funnet oss en litt skjermet del av stranda som ikke allerede var overfylt av mennesker. Nå så vi fram til noen avstressende og helsebringende timer i sola og med det deilige og beroligende bruset fra bølgene bare to meter unna som vakker og meditativ bakgrunnsmusikk. Lunsjkurven var full av deilig mat og noen kalde øl. Kan vi ha det bedre, undret vi der vi strakk oss ut, lot sola slikke våre solhungrige kropper og sukket bedagelig.
Brått ble vi revet ut av idyllen. Som nærmeste nabo hadde vi plutselig fått et engelsk par med to støyende og skrikende unger, en mor som hele tiden kjeftet og smelte og en far som tydeligvis ga blaffen og satt der med sin øl og med hodet dypt begravet i sladreavisen News of the World.
Ungene synes først det var skrekkelig morsomt å kaste sand på hverandre. Vi skjønte fort at dette bare kunne ende i en katastrofe. Ganske riktig. En av ungene fikk en solid ladning sand i øynene, og gledeshylene fortsatte over i skrekkelige brøl. Moren skrudde også opp volumet, faren hadde tydeligvis sovnet bak avisen, men ellers var helvetet i gang.
Min kjære og jeg så oppgitt på hverandre, reiste oss samtidig, tullet raskt sammen håndklærne, tok nistekurven og forsvant. På knappe ti minutter var vi brått og brutalt revet bort fra vårt kjære strandparadis.
Vi ga opp og tuslet hjem til terrassen. Vi spiste lunsj i taushet, og etterpå ble jeg sittende i dype tanker: Hadde dette skjedd om våre strandnaboer var danske, tyske, svenske eller kanskje norske? Svaret ga seg selv; klart det ikke spiller noen rolle hvilket land folk kommer fra. Unger er unger og elsker sjø, strand og masse lyder, uansett nasjonalitet. Slitsomme mødre finnes overalt og fedre som ikke gidder å engasjere seg finner du helt sikkert like mange av i Norge som i Italia, eller for den saks skyld i Storbritannia.
Men jeg tar visst feil, for det er forskjell på folk. I alle fall hevder det britiske nettstedet lastminute.com det. De gjennomførte i fjor på disse tider en stor felles spørreundersøkelse der 11.500 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike deltok. Målet var å finne ut hvordan ferierende med ulik nasjonal bakgrunn vurderer hverandre. Og, bare for å slå det fast først som sist: Dette er ikke hyggelige nyheter for britene!
Hør bare: 

Vond mat
I undersøkelsen er flertallet av alle de spurte europeerne enige om at britisk mat er dårligst i Europa. Bare britene selv er litt uenige og framhever det tyske kjøkkenet som enda verre enn deres eget kjøkken. Nordmenn er heller ikke spesielt begeistret over egne kjøkkenkunster. Vi synes italiensk mat er best, etterfulgt av fransk og med spansk mat på tredjeplass. Nordmenn liker for øvrig dansk mat bedre enn norsk, men vender tommelen ned for den svenske. 

Minst pop
Lurer du kanskje på hvilke nasjonaliteter som andre europeere liker å omgås på stranda? Spanjoler og italienere er klart mest populære, briter og tyskere vil de fleste andre europeere helst unngå.
Nordmenn trives best blant spanjoler og dansker når vi er på ferie. Til nød kan vi omgås andre nordmenn, men tyskere, briter og svensker er folk vi gjerne styrer unna når vi skal ha det bra i ferien. 

Strandløver
 Jeg vet ikke hva det feiler britene, men i denne undersøkelsen kan det ikke står helt bra til med selvtilliten. For når spørsmålet kommer inn på hvilket nasjonalitet som tar seg dårligst ut på stranda, er flertallet av europeerne – også britene selv – enige om at britene ser verst ut.
Vi nordmenn liker visst ikke å skryte for mye. Kanskje det er derfor vi også svarer - kledelig beskjedent - at vi selv synes vi ser helt ok ut på stranda, men at spanjolene likevel tar seg aller best ut, tett fulgt av italienerne. For en gang skyld gir vi litt ros til svenskene og innrømmer – litt motvillig kanskje - at de tar seg enda bedre ut enn oss. Danskene derimot, ser vi på som litt mindre attraktive.
Danskenes syn på seg selv som strandløver er at de er ganske bra og plasserer seg selv – også kledelig beskjedent – på en fjerde plass på lista. Svenskene derimot strutter av selvtillit og synes de ser best ut av alle europeere!
Hva skal man mene om slike undersøkelser? Altså rent bortsett fra å synes litt synd på britene som har så svakt selvbilde og svenskene som nok burde jekke seg noen hakk ned. Jeg vet ikke helt. Mest trist synes jeg det var at vår deilige dag på stranda var ødelagt.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn