Av Jette Christensen

Gjemt i det fredede skogsområdet Sierra Norte de Sevilla, 75 kilometer nord for den andalusiske hovedstaden, ligger byen Cazalla de la Sierra, en by som er så uberørt at du fortsatt ikke kan kjøpe postkort derfra og som skjuler et ikke helt alminnelig hotell, Palacio de San Benito. Det anbefales at man besøker byen og hotellet i de varmeste sommermånedene, fordi det er mer kjølig her oppe i fjellene enn ved kysten, men fortsatt ikke kaldt.

Det finnes deilige variasjoner av små, luksuriøse hoteller i det andalusiske baklandet, men dette hotellet overgår de fleste hva gjelder sjarm, originalitet og omgivelser. Hotellet vant i 2003 prisen som verdens mest chice hotell av Condé Nast Traveler, et amerikansk reisemagasin,.
Stedets uberørte natur har sikkert vært viktig for valget av denne byen, da Manuel Morales de Jodar sammen med Carlos Marañon kjøpte eiendommen ved San Benito i 1997 for å bygge det spesielle hotellet. Bygge- og restaureringsarbeidet tok fem år, og i 2002 åpnet hotellet dørene. San Benito tilhørte den katolske Calatrava-ordenen som strekker sine røtter tilbake til slutten av det 15. århundret, og stedet fungerte gjennom årene blant annet som sykehus for pilegrimsreisende på vei til Santiago de Compostela. Deler av palasset raste sammen for mange år siden, men ruinene forsynte det nåværende palasset med tomt og mengder av materialer. Det sees ikke noen egentlig forskjell mellom gammel og nytt; terrakottafargerne sklir over i den tilstøtende kirken, alt er bygget med respekt for gammel stil, Mudéjar, en arkitektonisk byggestil, som går tilbake til maurernes tid, men som også fortsatte lenge etter den muslimske perioden.

Tyrefekterens, kongens og det blå værelse
Palacio de San Benito har ni værelser som alle er dekorert med antikviteter, gamle tepper og møbler og kunst. Mye er fra Manuel Morales egen private samling. Det mest spektakulære er nok Kongens værelse som har møbler fra det 17. og 18. århundret. Lenestolene stammer fra da Dronning Isabella II besøkte Sevillas borgmester José Morales, den nåværende eierens tipptippoldefar.
Tyrefekterens værelse har et brodert teppe fra det 18. århundret som henger som baldakin over den store senga. På veggene henger det en imponerende samling litografier som forestiller forskjellige kjøretøyer. Fra dette værelset er det dessuten utsikt over byens tyrefekterarena. Det Blå Værelset har en Toile de Jouie himmelseng, Frederick Castet værelset har William Morris møbler og fire av værelsene har en liten, privat hage. Alle har sitt eget særpreg og man kan se at Manuel de Morales har lagt hele sitt hjerte i hotellet – og, at han er én av Sevillas mest respekterte arkitekter. Hotellets webside har vidunderlige bilder av alle værelser: Det anbefales at man ser på disse sidene, før man reserverer; prisene er da også forskjellige fra værelse til værelse. På nettet finnes det også god kjøreveiledning og man kan også ta en virtuell tur og se hele hotellet.

Bibliotek skapt av apotek
Den vellykkede blandingen av nytt og gammelt, æra og stil, går igjen i hele hotellet, hvor det er et sant eventyrland av kunst. Gulvene flyter nesten over av antikke tepper, gobelenger og malerier kjemper om plassen på veggene og i hver krok er det satt en skulptur eller et eller annet kunstverk. Selv om du er omgitt av antikviteter, sover i himmelseng og kanskje sitter i en stol som Isabella II har sittet på, så behøver du ikke ta fintøyet på. Atmosfæren på hele hotellet er ganske avslappet.
Hotellets lounge er Biblioteket og nok det mest særpregede rommet. Det er en antikk marmorpeis, veggene er av heldekkende tre, hentet fra et gammelt apotek i Sevilla, og det er et perfekt sted for en fredelig stund med boken eller en kaffe avec etter middagen. Her finnes det også tv, video og DVD, og en pc med internett, moderne fasiliteter, som de færreste likevel føler naturlig å gjøre bruk av under oppholdet.
Poolen er bygget som et romersk bad med en fontene som er dekorert med fliser fra den spanske barokken, en stil som var utbredt i det 16. århundrets Sevilla. Den er tilegnet Felipe V, som tilbrakte tre måneder i Sierra de Cazalla i 1730 med hele sitt følge. Det sier mye om den betydningen som den forholdsvis lille byen har hatt gjennom historien. Poolen ligger i patioen der det også er en solterrasse med tilhørende poolbar. Selv i baren dekker antikke fliser himlingen, og det er også her en fin samling av antikviteter. Slik som et bemerkelsesverdig skilt i baren; det ligner mer et museum enn en bar, men et museum, hvor man altså godt kan berøre gjenstandene.

Vilt, ørner og storker
På alle ferier med respekt for seg selv, spiller de kulinariske opplevelsene en betydningsfull rolle. Menyen reflekterer området; det tilbys for eksempel rådyr, kanin, fasan og villsvin, dyr som lever i skogsområdet og som med litt hell kan sees på veien fra Sevilla opp gjennom naturparken. Dessuten finnes her de uvanlige sumpbeverne som holder til ved vannreservoaret El Pintado, samt kongeørn. I selve byen sees stork, og det er da også storkereder på de fleste av kirketårn og andre høye bygninger. Det er så mange at man har følt det nødvendig å sette opp et skilt på San Benito-kirken. Der ber man forbipasserende passe på ekskrementene fra de store fuglene.
Cazalla de la Sierra er en malerisk by, som selv med godt og vel 5.000 innbyggere, gir inntrykk av en liten landsby. Man ser likevel at byen gjennom historien har hatt stor betydning i området. De historiske monumentene er mangfoldige.
Uberørt er et ord som dessverre er blitt misbrukt, men som likevel er det eneste som virkelig beskriver Cazalla de la Sierra. Man skal nok skynde seg å besøke byen og hotellet før det også her blir en klisjéaktig beskrivelse.

Palacio de San Benito
41370 Cazalla de la Sierra
Sevilla
Tlf. 954 883 336
www.palaciodesanbenito.com