 Bo Rosenkilde, speciallæge Fuengirola | |
Flere forsikringsselskaper gir sine kunder tilbud om helsesjekk hvert eller hvert andre år. Hva slags fordeler har en slik sjekk?
Først og fremst vil selvfølgelig akutte sykdommer bli avslørt, men like viktig er det at farlige sykdommer kan oppdages på forhåpentlig tidlig stadium.
En erfaren lege vil allerede i døra få et inntrykk av hva han eller hun skal se spesielt etter. Noe så banalt som ernæringstilstanden, åndedrettet og hudfarge gir en erfaren lege et hint om hva som kan være galt.
Sykehistorien
Når dette suppleres med alminnelige informasjon fra dagliglivet slik som hva som spises, og hvordan avføringen og urinen ser ut, samt andre viktige symptomer, slik som hodepine, svimmelhet, tretthet, åndenød og evt. smerter fra forskjellige deler av kroppen, så har legen et godt utgangspunkt for de såkalte objektive undersøkelsene som så følger.
Objektive undersøkelser og hva de forteller
Normalt går legen lett over øyne og ører fordi, det kan pasienten selv lett få undersøkt et annet sted. Dessuten er det sjelden alvorlige sykdommer i disse organene. Men en undersøkelse av øyets netthinne kan være svært viktig, fordi øyet er en del av hjernen. Netthinnen er dessuten det eneste stedet på kroppen der vi kan se de aller minste blodkar – noe som kan være viktig hos f.eks. diabetikeren. Ved mistanke om problemer i hjernen, suppleres dette med forskjellige enkle tester som ikke skal beskrives nærmere her.
Blodtrykket og stetoskopi av hjertet utføres fordi det sier noe om hjertets funksjon, men også noe om pulsårenes og hjerteklappenes tilstand, bl.a. forkalkninger.
Lungene stetoskoperes - her kan man også få en idé om hvordan høyre hjertehalvdel fungerer, men selvfølgelig også en idé om, hvordan åndedrettet er (bronkitt, astma, mm). Man vil svært sjelden kunne høre noe til evt. lungekreft.
Magen kan bare undersøkes grovt med hendene og stetoskopet, men det bør gjøres - også fordi man på denne måten får sjekket for diverse former for brokk. Den beste, generelle undersøkelse av magehulens organer foregår ved ultralyd der alle ikke-luftfylte organer kan undersøkes.
Det dreier seg først og fremst om leveren, hvor der bl.a. kan sjekkes for kreftspredning og evt. påvirkete galleveier. Selve galleblæren med evt. stein, sees oftest lett. Nyrenes størrelse og spesielt fordelingen mellom vevsbremmen og nyrebekkenet kan gi et inntrykk av om nyrene er lidende eller ikke. Stein i nyrebekkenet og uskadelige cyster sees også lett. I forbindelse med undersøkelsen av høyre nyre, får man også et blikk av milten, som sjelden feiler noe som helst - med mindre den er meget stor.
Deretter kan man oftest se ned på hovedpulsåren, når man har presset tarmluften vekk. Her kan svære forkalkninger og utposinger (som i verste fall kan sprekke) avsløres. Bak hovedpulsåren kan man få en fornemmelse av bukspyttkjertelen – spesielt hvis den er syk (cyster og kreft).
Endelig får man vite, hvor mye urin som er i blæren etter en vannlating. Dette sier indirekte noe om menns prostata, som også ofte kan sees på mageultralyden. Akkurat som prostata sees eggstokkene og livmoren bare hvis de er forstørret. Hvis menns prostata og kvinners underliv skal undersøkes nærmer med ultralyd, skal det brukes spesielt utstyr og andre tilkomstveier som ikke høre med i en vanlig helsesjekk.
Selve tarmene sees ikke ved ultralydundersøkelse, men en finger i endetarmen (kan evt. gjøres under den gynekologiske undersøkelse) er viktig, fordi en stor del av den vanlig forekommende tykktarmkreften kan nås ved denne undersøkelsen. Endoskopisk undersøkelse av mage/tarm er mer komplisert
Gynekologisk undersøkelse og undersøkelse av bryst hører også med til det generelle helsesjekken.
Endelig kan man supplere med et hjertediagram (EKG), hvis dette antas nødvendig. Her kan belastning og rytmeforstyrrelser fanges opp.
Ben og armer får man raskt en følelse av bare ved å iaktta pasientens spontane bevegelser. Men også pulsårene i ben og evt. væskeansamling blir notert fordi det også sier noe om kretsløpet og hjertet.
Blodprøver
Til slutt tas det en rekke blodprøver, og urinen sjekkes. Sidst nevnte kan si ganske mye (se tidligere artikell), og blodprøvene kan si enormt mye mer. Men man må også vite hvor man skal lete. Derfor vil man som ledd i en alminnelig helsesjekk konsentrerer seg om de ”viktigste”, de som sier noe om
de røde og de hvite blodlegemer(avsløring av ”blodmangel” og leukemi, mm)
nyrenes funksjon(her er det snakk om prøvene kreatinin og urinstoff)
leverens funksjon(GOT og GPT er enzymer fra levercellene)
galleveiene (bilirubin er her ”sladrehanken”)
sukkersyke (boldsukkeret – helst fastende)
evt. de ukarakteristiske alarmstoffer, slik som CRP, senkningsreaksjonen, m. fl.
Hos menn over 60 er PSA et godt supplement til å holde øye med evt. prostatakreft.
Er alle disse prøvene normale, er man som oftest ved god helse, men de gir bare et øyeblikksbilde. Der er derfor ingen garantier, og få måneder etter kan tingene se helt annerledes ut. Så fram for bare å gå til den årlige sjekken, så legg merke til endringer i kroppen – uansett hva det er!
Helse | Juli 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
