Du har helt sikkert opplevd det, der du er i ferd med å avslutte innkjøpet på Eroski, Mercadona eller SuperSol. Foran deg ved kassaapparatene venter køene med andre kunder som alle skal betale. Trillevogner og handlekurver så langt øye kan se. Du ser for deg minst et kvarters ventetid før det skal bli din tur. Hvilken kø skal du velge?
Du prøver å gjøre et raskt overslag over hvor mange mennesker som finnes i de ulike køene. Går ikke køen til venstre litt raskere framover enn den til høyre? Men i køen til høyre er visst ikke trillevognene så stappfulle av matvarer som i køen til venstre? Men hei, i den køen helt ytterst til venstre er det jo en hel familie med to barn og med bare én handlekurv og att på til nesten uten varer. Det må jo gå raskt.
Slik står du og føler presset fra alle kanter. Bak deg kommer nye kunder til som er i ferd med å fordele seg på køene, og dersom du nå snart ikke får ut finger´n, så risikerer du å bli stående til stengetid. Du tar en sjanse og hopper raskt inn i køen til høyre. Der blir du stående og trippe, ser vekselvis på klokka og køen som knapt beveger seg i det hele tatt. Men i køen til venstre, der går det nå plutselig unna. Hun som sto sist i de nabokøen, er allerede framme ved kassen, og her står du og overhører kassadamen i køen din som plutselig har innledet et lengre samtale med en kunde om hvordan det står til med bestemor på 89 år og om hunden er frisk igjen….
Jeg har omtrent tilsvarende opplevelser fra innsjekkingskøene på Málaga flyplass. Foran innsjekkingsskrankene til Oslo, er køene alltid de lengste på hele flyplassen når jeg kommer halsende. Og, i den køen jeg raskt velger meg ut, er det alltid noen foran meg som plutselig får et uventet problem med overvekt og spesialbagasje, feil på billetter, unger som slår sen vrange eller noe kluss med passet. Mens nabokøen krymper merkbart, står køen min på stedet hvil.
Noe av det samme opplever jeg de gangene jeg står i banken og skal betale husleien. Av en eller annen grunn, havner jeg alltid i den køen som tar lengst tid. Alltid!
Dagliglivet byr på mange slike eksempler på tings iboende ondskap. Husker du da du hadde dårlig tid til stevnemøtet med det du trodde var kvinnen/mannen i ditt liv, kastet deg på sykkelen bare for å oppdage at lufta var gått ut av bakdekket? Eller den gangen en av handleposene glapp ut av hånda di på vei ut av super´n. Og hvilken pose? Jo, den med syltetøyglasset og med sekspakningen med egg. Tilfeldig?
Nei, vi snakker om universelle og fellesmenneskelige opplevelser. Så vanlig at de har fått navn etter en amerikansk ingeniør, Edvard A. Murphy. Han arbeidet i det amerikanske luftforsvaret. En gang mot slutten av 1940-årene da han arbeidet med et spesielt viktig prosjekt, opplevde han gang på gang at en bestemt tekniker i teamet hadde en fabelaktig evne til å spolere og rote ting til. I en slik situasjon skal Murphy fortvilet ha kunngjort: ”Finnes det noen som helst mulighet for å gjøre feil, så klarer denne teknikeren å gjøre den”. Lederen av forskningsprosjektet samlet av en eller annen grunn på morsomme uttalelser og noterte straks ned vittigheten som han senere døpte ”Murphy´s lov”.
Og etter den tid har en rekke andre mennesker kloden over bidratt med eksempler fra sine egne liv. Vi snakker nå om en egen vitenskap – murphylogi – som prøver å slå fast denne typen sannheter og gi en forklaring på hvorfor alt som kan gå galt, som oftest gjør nettopp det.
Her er et lite utvalg fra lovsamlingen hentet fra litt forskjellige deler av virkeligheten:
• Den gråtende babyen som alltid finnes i et fly blir alltid plassert i nærheten av deg
• Når du tenner deg en røyk, kommer bussen
• Ingen er like stygge som sitt passbilde
• Dersom du mister en smurt brødskive på gulvet, vil den alltid falle med den smurte siden ned
• Den enkleste måten å finne igjen en mistet nål er å tråkke rundt barbent
• Du finner alltid det du ikke leter etter
• Når du forlater jobben sent, er det ingen som ser deg. Når du forlater jobben tidlig, møter du sjefen på parkeringsplassen
• Tannverk oppstår først på en lørdagskveld
• Kjærlighet er en temporær sinnssykdom som kun kan kureres med ekteskap
• Når alt går galt, er det på tide å lese bruksanvisningen
• Du mister alltid de største fiskene
• Det er menneskelig å feile. Og å gi datamaskinen skylda er enda mer menneskelig
Kjenner du deg igjen? Velkommen i Murphy´s fanklubb!
Politikk & Debatt | Juli 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
