 | |
De færreste vet at kreft i tykktarmen er den nest mest vanlige kreftformen, både hos menn og kvinner. Den oppstår så godt som alltid i slimhinnen. Man vet ikke nøyaktig hvorfor den er så utbredt. Man har gjennom årene antatt at det har noe med kostholdet vårt å gjøre, fordi tykktarmkreft er vanligst i den vestlige verden. Dessuten øker hyppigheten med økende alder.
Kreften kan i prinsippet sitte overalt i tykktarmen og er mest vanlig i den nederste delen av tarmen, der hvor avføringen beveger seg langsomst. Dette styrker antakelsen om at slimhinnen her kommer i kontakt med farlige avfallsstoffer fra kostholdet og at dette kan være årsaken til utviklingen av kreften.
På den annen side er det de siste årene framkommet kunnskap om en viss arvelighet – kanskje ikke av kreften selv, men av de faktorene som skal til for å utvikle kreften.
Vi vet også at det har noe med den samlede overflaten på slimhinnen å gjøre, fordi polypper som i seg selv ikke har noe med kreften å gjøre, kan utvikle seg til kreft. F.eks. i familier som har svært mange polypper i tykktarmen (familiær polypose) utvikles nesten med sikkerhet kreft i løpet av livet. Det er faktisk så sterkt påvist at personer i slike familier blir tilbudt operativ fjerning av hele tykktarmen innen en viss alder.
Symptomer
Da kreften som sagt oftest sitter i den nederste delen av tarmen, er det avføringen man skal holde øye med. Bare tilstedeværelsen av noe som fyller tarmen, kan gi en følelse av trang til avføring, og det faktum at kreften kan vokse seg ganske stor, kan bety at passasjen i tarmen hindres. Endring i avføringsmønsteret er et viktig tegn. Den økte overflaten og den økte celleaktiviteten i kreften fører ofte til blødninger.
Hvis kreften sitter rett ved endetarmen, vil blødningen oftest kunne sees som rent blod. Hvis kreften sitter i begynnelsen av tykktarmen, vil blodet bli omdannet og vise seg som sort avføring. Til slutt er smerter i nederste del av magen (kanskje høyre side av magen) ofte det eneste symptomet på kreft i øverste del av tykktarmen. Uforklarlig vekttap er også et faretegn.
Polypper kan gi lignende symptomer, men ikke vekttap og sjelden smerter.
Undersøkelse
Røntgenundersøkelse er i dag stort sett erstattet av kikkehullsundersøkelse av den enkle grunn at man ikke kan få tatt ut vevsprøver ved hjelp av et røntgenbilde. Kikkehullsundersøkelsen kan skje ved et relativt kort stivt rør (et rectoskop), hvor man med litt hell kan se de første 25 cm opp i endetarmen. Det er ofte nok, fordi mer enn en tredel av tykktarmkreft-tilfellene sitter så langt nede!
Alternativt når man lenger opp med en bøyelig kikkert (kolonoskopi). Er det snakk om en polypp, kan man oftest fjerne den med det samme. Hvis det er snakk om en kreft, kan man få en prøve (biopsi) som så sendes til mikroskopi, og på den måten kan kreftdiagnosen bekreftes eller avkreftes.
Behandling
Behandlingen av kreft og polypper er alltid kirurgisk, noen ganger etter en kort behandling med stråleterapi for å gjøre operasjonen lettere. Det er nesten alltid mulig å sette sammen tarmen igjen, unntatt hvis den sitter svært tett inntil selve endetarmsåpningen (mindre enn 7-8 cm) eller hvis den er grodd inn i andre organer. I slike tilfeller er man tvunget til kolostomi (dvs. å ta avføring ut gjennom siden).
Endelig vil man i noen tilfeller ha god effekt av kemoterapi, men det er sjelden fordi kemoterapi ikke helbreder, men i beste fall bare demper kreftutviklingen / spredningen.
Helse | Juni 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
