Det er likevel flere grunner til å være forsiktig, blant annet tegn på nedkjøling i den amerikanske økonomien. Det amerikanske boligmarkedet merker fremdeles effekten av den markante nedgangen og problemer på det sekundære pantelånsmarkedet (”sub-prime”).
Men mange selskaper overgår likevel analytikernes forventninger og leverer svært gode resultater. Rentene er fremdeles historisk lave, og den europeiske økonomien klarer seg bedre enn ventet, til tross for en sterkere euro og økningen i den tyske merverdiavgiften i januar. Derfor er utsiktene på lengre sikt fortsatt gunstige, spesielt for aksjeinvestorer. Utsiktene for investorer på obligasjonsmarkedet er også relativt gode. Markedene er tilsynelatende ikke bekymret over inflasjonen (i motsetning til sentralbankene), selv om den nominelle avkastningen for obligasjoner forventes å ligge på gjennomsnittlig 5 % eller lavere.
Aksjer
Etter stor turbulens på de fleste aksjemarkedene i slutten av februar/begynnelsen av mars, kom de fleste aksjene sterkt tilbake i april. Europa ledet an med en fremgang på 5 %, tett fulgt av USA, som gikk opp 4 %, mens det japanske aksjemarkedet steg med beskjedne 1 %.
Det er flere grunner til utviklingen, én av dem er gode inntektstall fra selskapene: i forkant av resultatfremleggelsene ble mange inntjeningsestimater, spesielt i USA, nedjustert, noe som gjorde det lettere for selskapene å overraske positivt. En annen viktig grunn til markedsoppgangen er fortsatt høy fusjons- og oppkjøpsaktivitet. Dette har hatt stor betydning, fordi mange handler er avregnet kontant, og investorene har reinvestert med en gang og dermed økt likviditeten.
En mye omtalt handel i skrivende stund er kampen om ABN Amro, mellom britiske Barclays og et konsortium anført av Royal Bank of Scotland. Hvis konsortiet lykkes, kan dette ha en innvirkning på markedet på lang sikt, fordi konsortiedeltakerne tar sikte på å splitte opp ABN og fordele aktivaene mellom seg alt etter hva som passer dem best. Dette kan åpne opp for lignende handler hvor mye større selskaper kan bli mulige oppkjøpskandidater.
Obligasjoner
I 2007 har obligasjonsrentene globalt sett vært noe blandet. 10-års renten for amerikanske obligasjoner har stort sett vært uendret på 4,7 %, etter gunstige makroøkonomiske tall og et stabilt rentenivå på 5,25 %. I Japan har obligasjonsrenten knapt beveget seg og ligger stadig på rundt 1,7 %, til tross for at Bank of Japan i februar satte opp rentemålet med 0,25 % til 0,5 %. I Europa satte ESB opp renten med 0,25 % til 3,75 % den 8. mars og antydet at det kunne komme flere økninger. Sammen med høyere offisielle renter, tyder sterke makroøkonomiske tall på at økonomien i euro-området endelig er på vei ut av dødvannet. Dette er bakgrunnen for en stigning i 10-årsrenten på statsobligasjoner i Tyskland på 0,25 % og var ved utgangen av april på rundt 4,2 %.
I Skandinavia steg den danske 10-årsrenten på statsobligasjoner med 0,25 % til 4,20 %, tilsvarende i Sverige med 0,3 % til 4,1 %, og de norske med hele 0,6 % til 4,9 % ved utgangen av april. Utviklingen ble dessuten hjulpet av høyere korte renter: sentralbankene i Danmark og Sverige satte opp renten med 0,25 % til henholdsvis 4 % og 3,25 %, Norges Bank hevet renten to ganger med 0,25 % og den innenlandske renten er dermed oppe på 4 %.
Obligasjoner i fremvoksende markeder har fortsatt klart seg bra på grunn av bedre kredittprofiler og generelt gunstige makroøkonomiske utsikter takket være høye råvarepriser. Det er imidlertid noe usikkerhet som investorer i disse markedene bør være oppmerksomme på. For det første fortsetter Venezuelas venstreorienterte president sin kritikk av Vesten, og spesielt av USA, og har nylig truet med å trekke seg ut av det internasjonale pengefondet (IMF). Dersom dette skjer, vil Venezuela begå det som kalles en ”teknisk misligholdelse”. Selv om finansdepartementet har uttalt at landet vil oppfylle alle sine gjeldsforpliktelser, kan det likevel ventes noe volatilitet i de venezuelanske aksjekursene de neste månedene.
Den andre bekymringen er det kommende presidentvalget i Tyrkia 22. juli. Den nåværende spenningen mellom militæret og regjeringspartiet AKP, som har islamske røtter, kan bli svært alvorlig dersom AKP nominerer en kandidat som ikke er akseptabel for de militære og sekulære kreftene i landet. Dette kan gjøre at militæret overtar makten før valget. I så fall kan Tyrkias mulige medlemskap i EU stå i fare, fordi EU klart har uttalt at militæret ikke bør blande seg inn i noe som i bunn og grunn er en demokratisk prosess.
Valuta
EUR/USD ble nylig handlet på det høyeste nivået noensinne siden euroen ble innført i januar 1999. Oppsiden har vært støttet av sterke makroøkonomiske tall for euro-området, innstramming fra Den europeiske sentralbanken, og avmatningen i amerikansk økonomi. Analytikerne ser mulighet for ytterligere svekkelse av dollaren de neste månedene selv om det kan bli en viss konsolidering på kort sikt. På lengre sikt kan den amerikanske dollaren styrke seg, men det kan bare skje dersom ESB inntar en mer nøytral holdning. Timingen er vanskelig å forutsi, selv om observatører forventer at det skjer i år.
Finansmarkedene er fremdeles risikovillige etter korreksjonen i slutten av februar/begynnelsen av mars. Dette har forsterket presset på lavrentevalutaene, spesielt japanske yen. Etter korreksjonen har JPY falt med rundt 8 % i forhold til EUR, mens den andre tradisjonelle lavrentevalutaen, CHF, ble svekket med noe over 3 %.
I Skandinavia forventes den svenske og norske kronen å styrke seg i påvente av fortsatte renteøkninger fra både Riksbanken og Norges Bank i 2007. Av de to virker det som om NOK har høyere potensial enn SEK, fordi de økonomiske forholdene i Norge tilsier at Norges Bank sannsynligvis vil heve renten mer aggressivt.
Juridiske temaer & Finans | Juni 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
