Av Arne Bjørndal 
 
For oss som bor på Solkysten er Buddha-tempelet mellom Fuengirola og Benalmádena et landemerke. Storslått, hvitt og med sin karakteristiske kuppel og spir i gull, ligger tempelet godt synlig oppe ved hovedveien til Málaga.

Fra plassen foran tempelet har du en fantastisk utsikt. Mot vest ligger Fuengirola-bukta og mot sør kan du på gode dager se Afrika. Snur du deg rundt og går inn i tempelet, kommer du inn i et stort firkanten rom. I enden står et alter med en Buddha-figur. Den behagelige bakgrunnsmusikken gjør deg kanskje litt rolig og avslappet. Snur du deg litt til siden, oppdager du at borte i et hjørne sitter noen mennesker på en pute med beina i kors, mens de mumler noe som mest høres ut som bønner. For vest-europeere flest et fremmed kulturelt uttrykk. Hva i all verden er dette?

Verdensreligion
I dag har buddhismen 380 millioner tilhengere, og regnes som verdens fjerde største religion. De fleste tilhengerne finnes i India og de tilstøtende landene i Asia. Men også her i Spania finnes det altså tilhengere. Felles for alle buddhister er at de gjennom sitt levesett prøver å søke seg fram til en tilstand av varig lykke.
Mens vi med vår vestlige kulturarv gjerne tror at lykke er noe vi oppnår ved å kjøpe og skaffe oss stadig flere ting, snur buddhister saken på hodet: Lykke er noe du oppnår når du ikke lenger er avhengig av ytre ting.
Først når mennesket har fjernet seg fra årsakene til lidelsene, bl.a. avhengighet av tingene, men også gjennom måten vi tenker, snakker og handler på, kan vi våkne opp og forholde oss til virkeligheten slik den faktisk er.
Dermed nærmer buddhismen seg mer en retning innenfor filosofien, samtidig som den med sitt forsøk på å forstå menneskesinnet også nærmer seg psykologien.
Når vi også tar med at buddhismen vanligvis ikke forholder seg til overnaturlige guder eller krefter og heller ikke til noen metafysisk virkelighet, er det et spørsmål om vi egentlig har med en religion å gjøre.

Måtehold og middelvei
Dypt forankret i buddhismen ligger respekten for alt liv og en oppfatning av at måtehold er en forutsetning for å nærme seg en følelse av varig lykke. Gjennom livsførselen vår kan vi våkne opp og forstå tilværelsen. Selve ordet Buddha har sitt opphav i gamle indiske språk der verbet ”budh” nettopp betyr å våkne, å bli opplyst og å begripe.
Den historiske Buddha er Siddharta Gautama som levde i India for 2.500 år siden. Men buddha er også et ord som kan brukes om alle som har oppnådd en sann innsikt om livet og verden og som derfor kan oppnå sin frigjøring og nå nirvana. Dette betyr at det har levd mange buddhaer og at det helt sikkert vil komme flere.
Der kristendommen, islam og jødedommen har sin allmektige Gud utenfor mennesket selv, vender en buddhist blikket innover i seg selv: Bare den som har våknet opp og fridd seg fra det som påvirker sinn og livsførsel i gal retning, kan bli en buddha, slik som grunnleggeren av buddhismen Gautama, klarte. Og i følge buddhismen er det håp for alle, verken alder eller kjønn kan hindre deg fra selv å bli en buddha!

I sus og dus
Ifølge legenden vokste den første Buddha opp i overflod og luksus, men uten å finne verken lykke eller svar på tilværelsens gåter. Han utsatte seg derfor for både sult og ekstremt smertefulle opplevelser, fortsatt uten å finne svar. Først da han på nytt hadde begynt å spise og sluttet med å plage seg selv, forsto han sammenhengen: Det viktige var å finne middelveien, det vil si en balanse mellom ekstrem askese og ekstrem nytelse.
I buddhismen er det ikke noe galt med sanselige gleder i seg selv. Problemet er at de ofte følges av en avhengighet. Problemet med å gjøre seg avhengig av ytre omstendigheter for å være lykkelig, er at man gjerne blir aggressiv når man ikke lenger kan få de objektene man er blitt avhengig av. I buddhismen spiller det ingen rolle hvilket objekt man føler avhengighet til: Det er den grunnleggende misforståelsen om at ytre ting kan føre til varig lykke som er hovedproblemet. Den enkleste måten å frigjøre seg fra denne typen avhengighet på er holde seg unna de objektene man føler avhengighet til. Dette er hovedgrunnen til at buddhistiske munker og nonner har et enkelt levesett med få personlige eiendeler.

Målet er Nirvana
Fullstendig ro, harmoni, fred, stabilitet og glede er, ifølge buddhismen, målet. Først i denne situasjonen når alt begjær og det som binder deg til livet og tilværelsen, er borte, forsvinner lidelsen. Du har oppnådd lykken!
Ifølge sagnet var den første som skal ha oppnådd nirvana nettopp den første buddhaen, Siddharta Gautama.
Buddhismens verdensbilde hevder at alle ting er i konstant forandring og bevegelse, unntatt nirvana som er en uforanderlig og permanent tilstand. Fordi alt har en årsak, har verden heller ingen begynnelse. Alle levende vesener har levd et uendelig antall tidligere liv. Når noen dør, vil sinnet søke gjenfødelse i en kropp som tilsvarer den statusen(karma) man har opparbeidet seg gjennom tanker og handlinger i tidligere liv. Gode handlinger fører til gode opplevelser, mens dårlige handlinger fører til dårlige opplevelser.
Å bli gjenfødt som plante eller dyr, er ikke så bra. Derimot regner buddhismen det som spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi balansen mellom lidelse og lystfølelse i menneskelivet gjør det mulig å erkjenne hvordan ting egentlig henger sammen. Da kan du også komme ut av kjeden av gjenfødelser og oppnå nirvana.

Buddhas lære om de fire sannheter
1. Livet består av lidelse
Alle lider, uansett hvem vi er. Vi blir syke, gamle, fortvilet og nedtrykt. Lidelse er ikke bare fysisk, men også åndelig f.eks. i form av uoppfylte ønsker o.l.

2. Årsaken til all lidelse er begjær
Mennesker lider fordi vi aldri er tilfredse med det vi har. Vi vil alltid ha noe som vi ikke har. Vi blir grådige og streber etter goder og nye ting. Bare tørsten etter livet fører til gjenfødelse.

3. Lidelsen kan opphøre
Det skjer ved å oppgi alt begjær og strebe etter nirvana som betyr fullstendig frihet fra all lidelse. Når vi når nirvana, er det også slutt på gjenfødelsen.

4. Slik kan lidelsen opphøre
Den åttedelte veien(se annen faktaramme): Mennesket kan endre innstilling til livet ved å følge ”Middelveien”. Den vil hjelpe oss til å oppnå nirvana og dermed slutt på all lidelse.
Kilde: Wikipedia

Den åttedelte veien:
1. Riktig forståelse eller perspektiv: At man forstår de fire sannheter.
2. Riktig tankemåte: At man gir avkall på fiendtlighet for å skape fred.
3. Riktig tale: Å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat
4. Riktig oppførsel: Å følge de fem rettledningene(tilsvarer omtrent kristendommen 10 bud)
5. Riktig levebrød: Å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger
6. Riktig bestrebelse: Evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene
7. Riktig sindighet: Evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå
8. Riktig konsentrasjon: Evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.
Kilde: Wikipedia

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn