 | |
I Glastonbury i England blir gamle kristne og keltiske sagn til virkelighet.
Det stod dårlig til med nattesøvnen i himmelsengen på hotell George & Pilgrims i den lille engelske landsbyen Glastonbury. Ikke fordi gjenferd lusket rundt på de gamle, knirkende gulvene i den 500 år gamle bygningen, men fordi jeg hadde et skrekkelig mareritt. Hotellet rommer ellers støv, spindelvev og uhyggelige historier nok til å kunne tilfredsstille en hærskare av spøkelser.
Men det var en drøm som vekket meg.
Jeg drømte at bygningen styrtet sammen omkring meg på grunn av et voldsomt jordskjelv. Det var svært livaktig, og jeg våknet med svette på pannen og fektende armer. Alt var rolig og fritt for risting på soverommet, så jeg falt snart i søvn igjen. Glastonbury ligger i det sørvestlige England – langt fra alle jordskjelvssoner, så det var vel ingen grunn til uro. Men drømmen kom igjen og igjen, så da jeg endelig stod opp og vaklet ned til det engelske frokostbordet, krevde det flere kopper svart kaffe, før jeg følte meg noenlunde klar for nye eventyr.
Kong Arthur og Gralen
Denne formiddagen skulle jeg opp på den merkelige mysteriebakken Glastonbury Tor, som ligger like utenfor landsbyen. Bakken er 100 meter høy og rager som et stort berg i landskapet. På toppen står det et tårn, og rundt det har man funnet rester av en flere tusen år gammel spiralvei som fører opp til toppen. Veien viser at Glastonbury Tor har huset en eldgammel, hedensk helligdom. Lokale sagn forteller til og med at selveste kong Arthur ble begravd i nærheten og at det forheksede og magiske begeret, Gralen, er gjemt i et skattkammer ved Glastonbury.
På veien gjennom en bebyggelse ved foten av bakken fikk jeg øye på et skilt. Her kunne jeg lese at tårnet på toppen er restene av en kirke som en gang stod her. Kirken ble imidlertid ødelagt ved et jordskjelv i 1275, og bare tårnet tålte skjelvene.
Det ante jeg ikke. Jordskjelv i denne delen av England er usedvanlig, så det var overraskende å lese om en så voldsom rystelse. Det slo meg at drømmene mine om natten kanskje ikke var en tilfeldighet. Det finnes mange eksempler på at folk har hatt sanndrømmer, og jeg har selv noen enkelte ganger opplevd å drømme om noe, som siden har skjedd.
Glastonbury er et sted hvor eventyret og det overnaturlige kommer tett på oss...
Magisk kraft fra Jesus
Hver jul skjer det et lite mirakel i Glastonbury. En eldgammel tornebusk begynner å blomstre. Det står på en bakketopp et stykke utenfor byen, og når de første blomstene springer ut midt i desember, blir en kvist med knopper sendt med ekspress til Englands dronning.
En blomstrende tornebusk i desember er i seg selv ikke noe mirakel. Men den ved Glastonbury er ikke noe alminnelig busk. Sagnet sier at den ble plantet for nesten 2 000 år siden av Josef av Arimatea, som var flyktet fra Israel til England. Sagnet sier også at da Jesus ble tatt ned fra korset, fikk Josef oppgaven med å rense den lemlestede kroppen, så den kunne være presentabel ved begravelsen. Josef rakk imidlertid å samle litt av Jesu blod og svette i et beger, som også hadde vært i bruk ved den siste nattverden da Jesus tok avskjed med disiplene sine. Dette begeret fikk nå overnaturlig kraft. Med tiden har det til og med fått sitt eget navn. Man kalte det Den hellige Gral.
Gralens kildevelde
Det fortelles at Josef hadde den mystiske gralen med seg da han kom til England, og kraften fra begeret var med på å gjøre Glastonbury til et merkelig sted, hvor det skjedde mirakler.
Sammen med et par håndfulle tilhengere, bygde Josef den første kristne kirken i England, og da han ble begravet, fikk han gralen med seg. På dette stedet begynte det da å renne fra en hellig kilde - og den renner den dag i dag.
Kilden heter naturligvis Gralens kilde, og den gir over 100 000 liter vann i døgnet. I tidligere tider valfartet syke til brønnen for å vaske seg i det hellige vannet, og det ble fortalt om mange mirakuløse helbredelser. Selv i dag kommer det hver dag hundrevis av mennesker til Gralskilden, noen for å meditere på stedet, andre for å drikke av det magiske kildevannet. Og godt smaker det. Friskt og kaldt, men med en tydelig bismak av blod! Vannet er nemlig veldig jernholdig.
Ved juletider er de overnaturlige kreftene ved Glastonbury enda sterkere enn på andre tider av året. Og vannet fra Gralskilden gjør mer underverker enn noensinne. Dog neppe like mye som å drikke av selve gralen. Sagnet vil jo ha det til at den som drikker av gralen, får evig liv. Ja, bare det å være i nærheten av gralen er nok til å gjøre mennesket udødelig.
Mange har derfor lett etter gralen, men ingen har - så vidt det vites - funnet den ennå. Under andre verdenskrig innledet nazistene en storstilt jakt på den sagnomspunne gral. Noen av de nazistiske lederne var dypt interesserte i okkulte og mystiske emner, så det er faktisk noe i det når vi møter nazistene som gale skattejegere i de populære Indiana Jones-filmene.
Arthur og gralsridderne
Her begynner så andre del av eventyret om Glastonbury. Stedet hevdes nemlig også å være selve det keltiske paradiset Avalon, hvor kong Arthur hviler for evig. Kong Arthur levde på slottet Camelot sammen med gralsridderne, eller Ridderne av Det runde bord. Ridderne lette etter gralen, og de opplevde mange farer og vanskeligheter underveis. Kun tre av Arthurs menn opplevde å se selve gralen, nemlig Galahad, Parcival og Bors. Og kun Bors som var den mest ydmyke av dem alle, klarte å kjempe seg vei tilbake til Camelot for å fortelle om sin vidunderlige oppdagelse.
Jakten fortsetter
Gamle folkesagn og bibelske beretninger er vevd inn i hverandre i Glastonburys fortid. Forskerne er enige om at gral-legenden sannsynligvis har sine røtter i gamle keltiske sagn om et uuttømmelig kar, som også kunne gi evig liv. Det er like fullt et motiv som går igjen i mange myter og folkeeventyr jorden over.
Så selv om Glastonbury vitterlig rommer rester av eldgamle kirkebygninger, og selv om utgravninger av Kalkens Brønn viser at den allerede var helligsted for 1 800 år siden, er det antakelig dikt og julehistorier det hele.
Eller, er det det?
I 1191 fant munkene ved Glastonbury kloster og katedral en merkelig grav. På en gammel, mugnet kiste lå et kors av bly med teksten: Her ligger den berømte kong Arthur, begravet på øya Avalon. Innholdet var visstnok i høyere grad støv og knokler enn en sovende konge. Kisten er siden gått tapt.
Skrøne eller ei, det er fortsatt fanatikere som leter etter sagnkongens kiste, og da krysser de gralsjegernes spor.
Det skjer som regel i Glastonbury.
Utflukter | Juni 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
