Av Arne Bjørndal 
 
Ivar Johnsen har sett det som sin oppgave på Solkysten å hjelpe andre nordmenn. – Ikke fordi jeg føler meg så snill, men fordi jeg får så mye tilbake, sier lederen for Den Norske Hjelpe/støttegruppen.

- Vi i Hjelpe/støttegruppa får mange telefoner fra nordmenn som trenger ulike former for hjelp, sier Ivar. En dag er aldri lik den neste. En dag kan det handle om nordmenn som trenger tolk i møtet med spansk byråkrati eller andre som ikke finner fram i Fuengirola sentrum, den neste kan det dreie seg om eldre nordmenn som brekker armer og bein eller skader seg på annet vis. Denne vinteren har Den Norske Hjelpe/støttegruppa hatt svært mye arbeid med dødsfall innenfor den norske kolonien.
- Av og til blir en enke eller enkemann sittende alene igjen med alle problemer og praktiske ting som må løses. Da ringer mange til oss, forteller Ivar. 

Fyller et behov
Den Norske Hjelpe/støttegruppa ble etablert i 2004 og styret består av folk fra Nordmanns-Forbundet, Norsk Forening på Costa del Sol, Den Norske Skolen, Turistkirken og Sjømannskirken. Målet er å hjelpe nordmenn som har kommet i en vanskelig situasjon her ned på Kysten.
Det er ingen strengt organisert virksomhet, ifølge Ivar: - Vi har ikke vanlige styremøter, men holder god kontakt med hverandre på telefon og er gode venner.
- Jeg er ikke i tvil om at vi har en viktig oppgave blant nordmenn. Vi kan hjelpe til med det meste. Og dersom ikke vi kan hjelpe, kan vi formidle kontakt videre til rette personer, organisasjoner eller spanske myndigheter, forteller Ivar.
En gang i måneden, fra oktober til april, arrangerer gruppa åpne møter på en restaurant i urbanisasjonen der Ivar bor sammen med sin kjære Eva. Her blir ofte eksperter på ulike fagfelt invitert til å holde foredrag om ulike sykdommer, smertelindring, forsikringsordninger og alt annet som er viktig for nordmenn i Spania.
- Møtene finner sted siste mandag i hver måned fra kl. 13:30. Vi holder på så lenge det er folk, sier Ivar. Gruppa driver ingen aktiv markedsføring av møtene, men er helt avhengig av at ryktene om møtene spres til venner og venners venner. Og alt tyder på at det fungerer. Ivar forteller at gjennomsnittlig besøk på møtene ligger på mellom 30 og 40 personer.

Ikke noe sosialkontor
Men om Hjelpe/støttegruppa strekker seg svært langt, må du ikke tro at den tar hånd om absolutt alle slags mulige og umulige oppdrag. Det hender at Ivar og de andre er nødt til å si nei:
- Det har hendt at noen har tigget penger. Men vi deler ikke ut penger og fungerer ikke som noe sosialkontor. Har ikke folk råd til å bo her nede, så bør de reise hjem igjen, sier Ivar.
Hjelpe/støttegruppa er nemlig ingen styrtrik organisasjon, målt i penger. Dette er ingen medlemsorganisasjon som kan leve på kontingenter. Virksomheten er helt avhengig av gaver, lotterier og inntektene fra bussturer som gruppa innimellom arrangerer i vinterhalvåret.
- Vi sløser ikke med midlene og holder liv i virksomheten ved gaver og leieinntekter fra utstyret vi låner ut, forteller Ivar. For telefonutgiftene løper og gruppa må betale husleie for ”hjelpemiddelsenteret” midt i Fuengirola. Dessuten skal rullestoler, gåstoler, krykker kjøpes inn og vedlikeholdes.
- Alt koster penger, også her i Spania, sier Ivar.

Med Eva til paradis
Ivar Johnsen har en mangfoldig bakgrunn fra Norge. Han har bl.a. jobbet som dekoratør i diverse forretninger i Norge. At han skulle ende opp i Spania og Fuengirola, skyldes Eva. Hun har bodd i Spania de siste 30 årene. Etter at hennes første mann døde for mer enn 17 år siden, inviterte hun Ivar på besøk. De to hadde kjent hverandre siden ungdomstiden i Oslo.
I 1991 kastet Ivar seg på de etter hvert så kjente Hagabuss-turene til Syden. Han og Eva fant raskt tonen, og i dag bor de under samme tak i leiligheten i Puebla Lucia, midt i Fuengirola sentrum.
Ivar bruker mye av fritiden på den store takterrassen. Planter og blomster er hans store interesse, og når han ikke er ute på oppdrag for Hjelpe/støttegruppa er det her opp han holder til.
- Jeg ante ingenting om hva ferieturen min ned hit skulle føre til. Jeg stolte fullt og fast på Eva, forteller Ivar.
- Nå føler jeg meg som Askeladden i eventyret. Samlivet med Eva har gjort meg lykkelig, sier Ivar. Han hevder han lever livet og at kjedelige dager ikke finnes. Ivar elsker å treffe nye mennesker, og på de treffepunktene nordmenn har i Fuengirola, bl.a. Den Norske Foreningen og restauranten Regina ned på havna, er han og Eva ofte innom.
De to trives så godt med hverandre og omgivelsene her på Solkysten at de ikke har planer om noensinne å vende til bake til Norge.
- Nå føler vi oss i grunnen mer spanske enn norske og har stor sans for den andalusiske og usnobbete stilen, sier Ivar og Eva.

Fakta om Ivar Johnsen
• 57 år, oslogutt
• Gift med Eva
• Leder for Den Norske Hjelpe/støttegruppa på Costa del Sol
• Flyttet til Spania i 1991
• Har vært aktivt med i Norsk Forening og Nordmannsforbundet
• Bor midt i Fuengirola sentrum

Ivars hverdag
07:00: Ut for å lufte hunden
09:00: Frokost
10:00: Telefonvakt, besøker treffpunkter for nordmenn i Fuengirola
14:00: Lunsj
15:00: Telefonvakt, lytter til musikk, aktiv bruker av internett, steller blomster på
terrassen
18:30: Følger nyhetssendingene på norsk tv
20:30: Kveldstur med hunden
21:30: Lett kveldsmåltid
24:00: Til sengs

6 spørsmål til Ivar Johnsen
Hva liker du best med Spania?
- Lyset, varmen og den spanske spontaniteten. Det er så lett å leve her. Folk er mer utadvendte og ikke så ”tunge” som ola nordmann. Et fint sted å bli gammel!

Hva savner du mest fra Norge?
Våren og luktene knyttet til den, svarer Ivar og nevner natur, hvitveis, liljekonvall og syriner: - Og så savner jeg fjellet.

Hvem kunne du tenke deg å være for en dag?
Lang pause. Nei, jeg kunne egentlig ikke tenke meg å være noen annen enn meg selv og leder for Den Norske Hjelpe/støttegruppa.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
Jeg leser ikke så mye. Men møte med George Orwells ”1984” ble en tankevekker for meg. Heldigvis ble verden aldri slik han beskriver den.

Bør Norge inn i EU?
Nei, ikke foreløpig. Kort og godt fordi flertallet i Norge ikke vil inn.

Snakker du spansk?
- Ikke så godt. Jeg har ikke gått på spanskkurs, hater nemlig kurs. Jeg trenger noe lystbetont, og interessen må komme av seg selv. Jeg vanker mest i et skandinavisk og engelsk miljø. Men jeg vet jo at spanjoler setter pris på at man prøver seg fram. Mottoet får være at man bruker den spansken man kan. Det gjør oppholdet her lettere.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn