Som nevnt i den forrige artikkelen kan man finne en ”knute i brystet” på mange måter. Dels kan man selv finne den, enten tilfeldig eller ved den månedlige selvkontrollen. En lege kan også finne den ved en generell helseundersøkelse. Endelig kan det også avdekkes noe mistenkelig ved en mammografiundersøkelse.
Kan knuten merkes?
Hvis det finnes en egentlig knute, som ikke er en cyste (cyster kan som regel bare tømmes), skal det tas en prøve fra den eller så skal den fjernes helt. Bare prøver med mikroskop kan avgjøre om det er noe ondartet eller ikke. Dette kan som regel gjøres med lokal bedøvelse, men er avhengig av hvor i brystet knuten sitter, og hvordan brystet ser ut.
Kan ”knuten” ikke merkes?
Hvis det ikke kan merkes noe spesielt og heller ikke en ultralydsskanning avdekker noe, men bare en mammografiundersøkelse har vist at det er noe ”mistenkelig”, bør man overveie om man skal markere det mistenkelige området med en nål og fjerne området rundt nålen. Det som fjernes sendes så til mikroskopi. Fordi dette krever et nøye samarbeid mellom røntgenlege og mikroskopør kan dette bare foregå på et sykehus - og sjelden bare med lokalbedøvelse. I noen tilfeller kan man likevel avvente og bare få utført en ny mammografi etter 6-12 måneder.
Er den ondartet?
Hvis en knute føles mistenkelig, ser mistenkelig ut på mammografien og/eller ultralydsskanningen, og dette er bekreftet ved mikroskopi, skal knuten fjernes kirurgisk. Det kan gjøres på to måter:
- Fullstendig fjerning av hele brystet. Dette er den sikre metoden som innebærer at alt brystvev på den syke siden fjernes, samtidig som lymfeknutene fjernes fra armhulen. Hvis dette kan gjøres og hvis det ikke er spredning til armhulens lymfeknuter, er sannsynligheten for helbredelse stor.
- Brystbevarende operasjon. Hvis denne utføres korrekt og det ikke er spredning til lymfeknuterne i armhulen, er det også stor sannsynlighet for helbredelse. Men, forutsetningen for at denne metoden kan anvendes er at det etter operasjonen blir gitt strålebehandling og at man kan fjerne knuten i minst 1 cm avstand hele veien rundt. Det er dessverre ikke alltid mulig.
Hvis det er spredning til lymfeknutene, er det aktuelt med kemoterapi. Her utvikles det stadig nye metoder, og det er vanskelig å beskrive prinsippene for behandling. Endelig er det er opp til den enkelte pasient å ta stilling til hvor mye man kan måtte gjennomgå av forventede bivirkninger. Men en ting er sikkert; hvis det er spredning til lymfen, er man nødt til å gjøre noe som påvirker hele kroppen, for man vet ikke hvor langt spredningen har gått!
Endelig vet man at noen former for brystkreft er følsomme for det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Dette kan sees ved hjelp av spesielle farger i mikroskopet, hvor man kan se om det er såkalte ”hormonreceptorer”. Hvis det er slike østrogen-mottakere i kreften, kan kreften dempes med et stoff som heter tamoxifen. Denne behandlingen er gunstig, uavhengig av om man har fått strålebehandling, kemoterapi eller ingen av delene.
Alt i alt er det, slik det går fram ovenfor, en komplisert beslutnings- og behandlingsvei man må igjennom hvis man skulle være så uheldig å få en knute i brystet. Ikke desto mindre er det viktig å være observant, fordi ondartede knuter som oppdages i tide, dvs. før spredning til lymfen, har en svært god prognose i dag.
Helse | Mai 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
