 | |
I slutten av november hadde jeg en 4 år gammel Golden Retriever til årlig helsekontroll, vaksinering og tannrens. Hunden ble fotografert for hofteleddsdysplasi som ettåring, med alvorlig ensidig dysplasi. Hunden var symptomfri, altså ingen tegn til halthet, ved 1 års alder, og er det fortsatt. Men eieren har tatt hensyn til hundens svakhet i det ene hofteleddet, og passer på at hunden får daglig mosjon, holder seg slank og får tilskudd av bruskbeskyttere og omega 3-og 6 fettsyrer. Og resultatet ser vi, idet hunden fortsatt er fri for symptomer pga dysplasien. Eieren ønsker et røntgenbilde av hoftene, det er 3 år siden sist de ble røntget. Normalt anbefaler jeg ikke nye bilder før hunden viser symptomer, men siden eieren ønsket det, tok jeg et røntgenbilde av hoftene. Siden som var fri for dysplasi var helt fin, men på den andre siden var hofteskåla svært grunn, samtidig som det var tydelige forkalkninger rundt leddet, og mulig slitasje av brusken på lårhalshodet. Slike forkalkninger og bruskslitasje er typiske tegn på artrose. Hunder som viser symptomer på artrose vil vanligvis være halte og stive, særlig etter hvileperioder, og etter hvert som lidelsen framskrider kan haltheten bli så alvorlig at hunden blir helt invalid. Hunder med artrose kan ha bedre og dårligere perioder. Mindre traumer (støt/slag) kan forårsake sprekker i en svak og slitt brusk, noe som gir smerter. Sprekkene kan heles, og etter hvert blir smertene mindre.
Hva er så årsaken til artrosen? Forenklet kan man si at det hele skyldes en feilslitasje pga manglende passform mellom benene som inngår i leddet, eller sjeldnere et ustabilt ledd (”slark”) pga skade eller arv. Ved begge formene vil kroppen avsette forkalkninger for å forsøke å kompensere eller stabilisere leddet, noe som gir stivhet i leddet. Brusken blir også feilslitt og overbelastet.
Mangelfull passform vil ofte kalles dysplasi, som egentlig betyr mangelfull utviklet. Vanlige typer dysplasi hos noen raser er hoftedysplasi og albuedysplasi. At arv, dvs genetikken, betyr mye for utviklingen av dysplasi, er det ikke tvil om. Særlig ser man dysplasi hos de store, hurtigvoksende hunderasene. Men også miljøfaktorer som fôring, mosjon og skader betyr noe for utviklingen av dysplasier. Vitenskapelig har man f eks vist at for store doser med kalsium i fôret til valper gir økt risiko for utvikling av dysplasi. Videre vil for kraftig fôring, som medfører for rask vekst, være uheldig. Derfor anbefaler jeg valpeeiere, særlig med valper av store raser, å bruke valpefôr av høy kvalitet og i riktig mengde.
Hva gjør man så når dysplasien eller artrosen er et faktum, med eller uten symptomer? Eieren av Golden Retrieveren jeg innledningsvis fortalte om har skjønt det. For det første er det viktig å holde hunden slank, og jeg vet at Golden Retrieveren periodevis får et spesielt slankefôr som hjelper til å holde vekten nede. Lavere vekt gir mindre belastning på leddet. Videre får hunden daglig mosjon, uten at denne er overdrevet (for sterk eller for mye mosjon kan være uheldig for en hund med artrose). Passe mosjon styrker hoftemusklaturen, noe som stabiliserer leddet og medfører redusert bruskslitasje og reduserte forkalkninger. Videre hjelper mosjonen på å holde vekten nede. Eieren gir også daglig hunden Cosequin, et fôrtilskudd som inneholder glucosamin og chondriotinsulfat, som vitenskapelig er vist å beskytte brusken, eller for å si det litt populært, ”smører leddet”. I tillegg gir eieren hunden daglig tilskudd av omega 3-og 6 fettsyrer, noe som også anses som gunstig i denne sammenheng.
Hvordan dette vil utvikle seg for Golden Retrieveren er vanskelig å si sikkert, men hvis eieren fortsetter å følge opp slik han gjør, er det gode muligheter for at hunden forblir symptomfri til den blir 10 år gammel, kanskje livet ut. Skulle den begynne å halte, finns det gode antiinnflamatoriske og smertestillende medikamenter som den kan bruke daglig. Så egentlig ser fremtiden ganske lys ut for Golden Retrieveren.
Artikkelen ovenfor skrev jeg for mer enn 4 år siden, men nylig så jeg Golden Retrieveren. Han er nå 8 1/2 år, fortsatt haltfri, og det er en fryd å se hunden løpe over ”campoen”, dvs den spanske utmarken. God sommer!
Spørsmål? Kontakt veterinær David Norheim, Tel 952 58 17 55.
Diverse | Mai 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
