Av Tina Julsgaard

Det Norske Magasinets utsendte medarbeider pusser skoene, tar på trendy tøy og setter opp håret. Turen går til Marbella, og vi skal rundt i det gastronomiske miljøet og besøke et utvalg av byens fancy og lekre restauranter.

Hvem kjenner ikke igjen problemene når en gruppe mennesker er samlet og skal ut og spise; én vil ha kinesisk mat, en annen tradisjonell spansk mat, den tredje har mer lyst på indisk og en fjerde er egentlig bare sugen på en pizza. Hva gjør man da, hvem skal få viljen sin? Det er ikke enkelt, om ikke noen av kveldens deltakere gir seg eller at man er så heldig å finne en restaurant som tilfredsstiller alle ønske. Det kan Fusion. Og på Fusion er det ”fusjonskjøkken” på den gode måten. Der er ikke den enkelte matrett et forvirrende sammensurium av hele verdens smakskombinasjoner. Isteden representerer hver enkelt rett et gastronomisk hjørne av verden, likevel med en oververkt av asiatiske og europeiske smaker.

Loungestemning
Det er bare ti måneder siden baskeren Unai Auzmendi og nederlenderen Marc Franken åpnet restauranten og loungebaren Fusion. Og uten en massiv PR-kampanje har de to unge kokkene klart å trekke fulle hus nesten hele uka. Munn-til-munn-markedsføringen har hatt langt større effekt enn de noen gang hadde turt å håpe på. Men når maten er lekker, atmosfæren hyggelig, betjeningen vennlig og prisene fornuftige, ja da kan det jo ikke bli noe annet enn suksess.
Der er New York´er stil over Fusion. Bokstavene i navnet svever i isblått neonlys over baren i den ene enden av det store lokalet. Der er ekstremt høyt under taket, og ned fra himlingen henger røde og hvite japanskinspirerte kasselamper. De mørke trebordene står i kontrast til de kritthvite lakkstolene, og speil inngår som en kuriøs detalj i innredningen. Unai var etter åtte år i London fylt med inspirasjon og gode ideer til både innredning og gastronomisk stil. Formålet var å åpne et annerledes sted. Og akkurat det er Fusion; stemningen er ”laid back”, musikken er ikke for høy, og selv om det er alltid er mange mennesker innom, gjør det 250m2 store lokalet at atmosfæren er livlig uten å være støyende.

Retter med ”chispa”
Vi kom forholdsvis tidlig, rundt klokka 21. De mange spisegjestene som allerede befant seg i restauranten, avslørte Fusions internasjonale stemning. I følge Unai pleier halvparten av gjestene å være utlendinger, mens den andre halvparten er lokale spanjoler. Kelnerne snakker derfor alle engelsk, og menyen fåes også i engelsk utgave. Kelnerne viste oss bort til vårt reserverte bord, og ga oss både meny og vinkart. Vinen var vi ikke i tvil om. Vi ønsket å gjenta smaksopplevelsen fra det glasset med vin vi nettopp hadde drukket i baren. Det var en rødvin fra Toledo-området med det latinsk klingende navnet Acantus. Når det gjaldt maten, lot vi det være opp til Unai. Vår beskjedne selskap bestod av fire personer, og for at vi kunne prøve så mange forskjellige retter som mulig, bestemte Unai seg for å sette tallerkenene midt på bordet for at vi kunne dele. Det betydde fire forskjellige forretter, fire hovedretter og fire desserter. Mange smaksløker ble tatt i bruk. Forrettene var bolitas de queso de cabra (kuler med geitost) i tempuradeig, hummerkroketter på spinatbunn, foie gras med butterdeig, geitost og epleskiver servert på ruccola med bringebærculi, og sprø jomfruhummere med søt chili. De fire hovedrettene bestod av store reker i rød karri med kokosmelk og villris, mørbradstrimler med soya og villris, samt basilikum i tempuradeig, rekewok i grønn karri og kokosmelk og fylte ravioli med Ricotta i spinatsausen. De fire dessertene var både forfriskende og søte, brownien med hvit sjokoladekrem og vaniljeis ga en søte opplevelse sammen med husets crema catalana og sjokoladesuffleen med mangocassis, mens fløteflan´en med kokosis og friske jordbær ga en mer forfriskende smak. Alt i alt var det en fantastisk matopplevelse. Rettene var smakfulle og godt tilberedt, samtidig som det var rikelig med mat på tallerkenen. Unai beskriver selv sitt kjøkken som ”cocina con chispa”, matlaging med gnist, altså mat som tenner deg og gjør noe spesielt med deg. Det er energisk mat på en morsom og utfordrende måte. Vi ba om å få hilse på kokken for å overbringe ros fra selskapet. Unai presenterte ham som el artista (kunstneren), et navn som den spanske kokken José Andrés Rodríguez fortjener. Han er utlært på en av Sevillas mer kjente restauranter, San Marcos. Før han kom til Fusion var han sjefkokk på restaurante Cipriano i Marbella. Da han fikk tilbudet om å bli sjefkokk på Fusion, var han ikke et øyeblikk i tvil om at han hadde lyst å ta denne ”fusjonsutfordringen”, for erfaring med internasjonalt kjøkken har han fra tiden på San Marcos.

Alltid åpent
På Fusion ”no paramos”, sier Unai, da jeg spør om åpningstider. Det betyr på norsk noe i retning av at de aldri stanser. Det er åpent hver dag fra kl. 8.30 til midnatt, søndager lukker de likevel kl. 18, men til gjengjeld serveres det en populær roastbiff til søndagslunsjen. Man kan få alt fra frokost til en after dinner cocktail. Det er en del av konseptet at det ”alltid” er åpent og at alle dagens måltider skal kunne inntas på Fusion.

Restauranten ligger i Las Chapas ved Marbella. Sving av ved El Rosario og følg skiltingen til Urb. Las Chapas. Etter første rundkjøring ser du Fusion på venstre hånd. P-plass får du alltid tak i.

Priser:
Ca. 35-45 euro pr. person for tre retter + vin.

Tlf. for bordbestilling: 952 839 910

www.fusion.es

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn