 | |
Aksjemarkedene har kommet i balanse igjen etter den kortvarige kollapsen i begynnelsen av mars. De er preget av opplevelsen, men ikke knekt. De fleste investorene mener tilsynelatende at det massive salget som ble utløst av fallet på det kinesiske markedet, og som spredte seg til de andre markedene rundt om i verden, bare var et lite, om ikke helt ubetydelig, glimt på finansmarkedenes radarskjerm. Med en nesten sammenhengende økning i aksjekursene siden juni i fjor, virker det rimelig at en korreksjon (eller i det minste en solid gevinsttaking) burde ha skjedd for lengst. Dette er også en forklaring som de fleste investorene villig godtar. Så til tross for de første rystelsene, har aksjemarkedene klart å tjene inn igjen det meste, om ikke alt, av det tapte fra nedgangen i februar/mars.
Ettersom første kvartal 2007 er over, er det på sin plass med en kort gjennomgang av noen av faktorene som nå påvirker investorene. I øyeblikket er det to faktorer som tilsynelatende dominerer den finansielle scenen. Selv om de ved første øyekast ikke er forbundet med hverandre, er de likevel blant de mest avgjørende faktorene for markedsstemningen i øyeblikket. Effekten av den ene, avmatningen i boligmarkedet i USA, er nok undervurdert, mens fordelene av den andre, den pågående boomen i fusjons- og oppkjøpsmarkedet (M&A), kanskje er overvurdert.
Korthus?
Til tross for den relative roen som nå hersker, holder markedet fortsatt et øye med en av faktorene bak salget i slutten av februar: den endelige effekten som nedgangen på det amerikanske boligmarkedet har på forbruket i USA og dermed på veksten i verdensøkonomien. Det er liten tvil om at problemene i det såkalte ”sub-prime”-markedet til syvende og sist vil påvirke den amerikanske økonomien. Selv om omfanget av de økonomiske konsekvensene ennå ikke kan beregnes, er de foreløpige indikasjonene at de kan bli alvorligere og mer omfattende enn mange investorer hittil har antatt.
Allerede nå begynner man å merke de dårligere utsiktene for det amerikanske boligmarkedet. Mange långivere har klaget over stigende antall mislighold, mens byggefirmaene nedjusterer inntjeningsforventningene på grunn av det plutselige fallet i etterspørselen. Disse faktorene avspeiler seg i forventningsindikatorene. Indikatoren for konsumenttillit har falt i det siste, og en annen indeks viser at boligprisene i USA faktisk gikk ned i januar 2007, for første gang på mer enn seks år. Selv sentralbanken i USA, Federal Reserve, blir mer og mer bekymret og er tilsynelatende beredt på å risikere sin troverdighet som inflasjonsbekjemper , og antyder forsiktig at det kan komme på tale med en rentenedsettelse hvis ”korreksjonen i boligmarkedet blir mer alvorlig enn hittil antatt”.
Troen på at sentralbanken vil komme inn i siste sekund og redde den amerikanske økonomien fra den nedgangen som boligmarkedet kan utløse, er selvfølgelig en av grunnene til at de siste nøkkeltallene knapt nok har gjort inntrykk på Wall Street. Men det er et spørsmål om tillit. Kan sentralbanken virkelig avverge de verste skadevirkningene av en nedgang i boligmarkedet bare ved å gjøre det billigere å låne? Og hvor langt vil sentralbanken være villig til å senke renten i lys av sine gjentatte advarsler om farene med latent inflasjon i innenlandsøkonomien?
Mye står på spill. Det er helt klart at boliglånsinstitusjoner og byggefirma lider under nedgangen i boligmarkedet. Det er ikke fullt så åpenbart at utviklingen kan gi en domino-effekten til andre deler av økonomien. Refinansiering av boliglån har de senere årene vært en av de store drivkreftene bak forbruket i USA, men har sakte men sikkert blitt mindre attraktivt etter hvert som renten har steget. Mindre refinansiering betyr lavere privatforbruk, noe som til slutt vil innvirke på mesteparten av økonomien på en eller annen måte. Fordi USA er storimportør av utenlandske varer, vil effekten av en avmatning spre seg over hele verden. I verste fall kan dette bety en global nedgang. Men hittil virker det som om markedene stort sett ikke bryr seg om dette.
Former morgendagens forretningsliv
I tillegg til troen på at den amerikanske sentralbanken kan dempe de verste følgene av nedgangen på boligmarkedet, har investorene hentet trøst fra en stadig høyere fusjons- og oppkjøpsaktivitet. De tre første månedene i år var fusjoner og oppkjøp på USD 1.000 milliarder, som er kvartalsrekord. I løpet av denne perioden er det inngått avtaler for rundt USD 1.130 milliarder. Det er en økning på 14,5 prosent i forhold til samme periode i 2006, og rundt en tredjedel av alle avtalene i hele fjor. Virksomheten begrenser seg ikke til europeiske banker eller sportsutstyrsbransjen som nå får overskriftene i mediene – den pågår overalt.
I spissen for denne bølgen av fusjoner og oppkjøp står private equity-selskaper som ivrer etter å kjøpe og så selge med fortjeneste verdiene de ser i oppkjøpskandidatene. Men et økende antall tradisjonelle selskaper deltar også i denne utviklingen, blant annet på grunn av relativt billige finansieringsmuligheter. Investeringsbanksanalytikere, som tjener enorme summer på handlene, spår at boomen vil fortsette ut året og enda lenger.
Husker og karuseller
Etter at en fusjon eller et oppkjøp, avgjør integrasjonen hvor vellykket de blir. Dette gjelder spesielt fusjon/oppkjøp på tvers av landegrensene, hvor kulturelle forskjeller spiller en viktig rolle. Mulige synergier utnyttes kanskje ikke, og overlappende funksjoner/overflødige medarbeidere får lov til å fortsette. På den annen side kan nye eiere også være for ivrige etter å effektivisere virksomheten og redusere staben. Det kan svekke lojaliteten blant resten av medarbeiderne (hvem blir den neste?) og føre til risiko for tap av ekspertise hvis nøkkelmedarbeidere søker etter sikrere jobber andre steder.
Utover de rent finansielle aspektene har fusjoner og oppkjøp også økonomiske og sosiale konsekvenser, spesielt der hvor synergiutnyttelsen er avgjørende. Når en fusjon medfører overlappende funksjoner for eksempel, er nedskjæringer nesten uunngåelige. Dermed stiger arbeidsløsheten og privatforbruket synker. Konsolideringer innenfor en bransje betyr dessuten færre valgmuligheter for forbrukeren og andre ”slutt-brukere”. De fleste land har en form for konkurransetilsyn som skal sikre åpen konkurranse i et fritt marked.
For investorer er imidlertid fusjoner og oppkjøp stort sett utelukkende positivt. I skrivende stund rir aksjemarkedet fortsatt på en høy bølge av fusjoner og oppkjøp. Dette har bidratt til å snu investorenes oppmerksomhet vekk fra det raskt fallende amerikanske boligmarkedet – i hvert fall i øyeblikket.
Juridiske temaer & Finans | Mai 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
