Av Arne Bjørndal

Den mer enn tusen år gamle nordiske Åsatroen med alle sine guder, gudinner og andre mystiske skikkelser har fått sin renessanse. I dag er mellom 200 og 400 nordmenn medlemmer i et åsatro-fellesskap og får økonomisk støtte av den norske stat.

Du tar feil om du tror at det er en fleip eller noe en eller annen suspekt form for nazisme som ligger bak den økende interessen for den gamle, fellesnordiske gudetroen. Målet er isteden å videreføre gamle skikker og ritualer og skape en ny forståelse for den norrøne mytologien og folketroen.

Flere foreninger
I Norge finnes det flere foreninger, bl.a. Åsatrufellesskapet Bifrost, en paraplyorganisasjon som samler forskjellige Åsatrulag eller såkalte blotslag under en felles administrasjon. Foreningen ble godkjent som eget trossamfunn med rett til statsstøtte allerede i 1996, og i 2001 fikk foreningen også rett til å vie par. Til sammen 10 norske par har blitt viet i tråd med foreningens regler. Bifrost har i dag rundt 160 medlemmer.
Foreningen Forn Sed, en annen gruppe av ”hedninger”, er en utbrytergruppe fra Bifrost som fikk sin offisielle godkjenning i 1999. Begge foreninger har egne medlemsblader, internettsider og driver aktivt organisasjonsarbeid. Også tradisjoner med blót og gudedyrking har begge foreningene videreført i tråd med gamle tradisjoner.

Ingen bibel
Kristne holder fram Bibelen som sin viktigste rettsnor for hva som er rett og galt. Åsatru-tilhengerne har ingen slik enkelt bok eller spesielle læresetninger. Isteden søker de sannheten og livsvisdommen fra et utvalg av gamle norrøne skriftlige. Sentralt står Håvamål. Her er det ifølge tradisjonen Odin selv som gir sine moralske regler for hvordan mennesker skal leve og oppføre seg. Selve oppfatningen av verdensbildet kommer til uttrykk i Voluspå(volvens spådommer), mens Snorre Sturlassons Edda, gamle skaldekvad, islendinge- og kongesagaer og mer generelt den nordiske folketroen er andre kilder som de morderne hedningene bruker for å finne svar på sine grunnleggende religiøse spørsmål.
Og selv om de gamle vikingene i dag har fått et tvilsomt rykte som blodige krigere, er det uten tvil slik at også de hadde sine rettsnorer for å leve livet på riktig måte. Det kommer jo klart til uttrykk i disse gamle skriftene.

Ikke bare én gud
Åsatroen har ikke bare én gud, den har mange. Faktisk så mange det enkelte trosmedlem selv velger seg. Innenfor norrøn mytologi og folketro finnes et vell av ulike jotner, dverger, nisser, landvetter, gjenferd, i tillegg til de såkalte æsene(gudene). Hvem eller hvor mange av disse gudeskikkelsene du velger deg, er det bare du som kan bestemme.
Ifølge Foreningen Forn Seds hjemmesider, kan medlemmene selv praktisere sin tro akkurat slik det måtte passe dem, de kan dyrke akkurat de gudebildene de ønsker - så lenge det ikke strider mot norsk lov.
Åsatrufellesskapet Bifrost praktiserer samme holdning; målet er å holde dyrkingen av de norrøne gudene og de gamle tradisjonene i hevd. Både Bifrost og Forn Sed legger også vekt på mangfold mot ensretting og ønsker en åpen holdning mot andre religioner, livssyn og tradisjoner.

Mot nazisme
Våre moderne norske hedninger bruker mange av de gamle norrøne symbolene i sin dyrking av guder. Det har ikke gått upåaktet hen. Mange rynker på nesen og kobler raskt tankene mot tvilsomme politiske strømninger, særlig nazismen og fascismen. I sine glansdager på 1930 og 1940-tallet brukte både Qusiling og Nasjonal Samling i Norge, Adolf Hitler i Tyskland og Mussolini i Italia gamle symboler i sin agitasjon og søken etter makt.
Dette er trolig grunnen til at både Bifrost og Forn Sed gjør uttrykkelig klart at deres trosoppfatning og bruk av norrøne symboler ikke må assosieres med slike politiske retninger. Foreningene framhever på sine nettsider at de tar sterk avstand fra alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, rase eller seksuell legning og at personer som står for en slik diskriminering ikke er velkommen som medlemmer.

Blót og seremonier
Dagens norske hedninger har ingen fast standard for hvordan deres seremonier skal utføres. Likevel er det visse krav som må innfris:
• Kvadlesing: Det hører alltid med å lese dikt. De kan være hentet fra gamle norrøne tekstsamlinger, men også fra moderne diktsamlinger eller skjønnlitterære tekster eller fra andre kilder når seremonien krever det.
• Lyse stedet i ve: Det betyr at stedet der seremonien foregår blir helliget gjennom en spesiell renselsesprosess. Det kan skje med ild, fakler, vann eller med lyder og sang.
• Blóting: Her er det snakk om å ofre til gudene som man henvender seg til. Man kan ofre alt man vil, men det er likevel viktig at det man ofrer har en betydning og verdi, symbolsk eller materielt for den som ofrer. Alt fra teddybjørner til mat, hjemmelaget øl eller et dikt kan ofres til gudene. Som oftest skjer ofringen på et båt, men ofringen kan også foregå i vannet eller ved at offergavene graves ned.
• Drikk einkjels: Betyr egentlig ”å drikke minnest”, en gammel tradisjon der man sender rundt en bolle med godt drikke til alle som deltar i blótet. Man drikker en skål til gudenes ære, forferdre, venner, makter, ufødte eller andre som man gjerne vil sende en tanke og hilsen.

Internasjonal spredning
Det er slett ikke bare i Norge at den gamle Åsatroen i dag vinner nye tilhengere. Lignende samfunn finnes både i Sverige og Danmark. I tillegg finnes det enkelte grupper i Nord-Europa, bl.a. Tyskland, Nederland og polen. Dessuten finnes det arvtakere både i Russland, England, Nord-Italia, Frankrike, USA og Australia.

Vil du vite mer?
På internett er det lett å finne mer informasjon om norrøn mytologi og den nye Åsatroen. Bruk for eksempel søkemotoren Google og prøv med Åsatro, Norrøn mytologi, Tor, Odin, etc. Du vil få mange napp. Her er noen aktuelle hjemmesider:
www.ginnungagap.info
http://home.hib.no/mediesenter/asgard
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85satru
www.ringerikes.museum.no
www.arild-hauge.com/kultur.html
www.ravnen.com/linker.html
www.bifrost.no
www.forn-sed.no 

Viktige navn i norrøn mytologi
Odin
Han er gudenes konge, krigsguden og runeskriveren. Han er gift med Frigg og bor i Valhall. Har sønnen Balder med Frigg. Ellers er Tor og Vidar også blant Odins sønner.

Frøya
Kjærlighetsgud for den ømme og rolige kjærligheten. Datter av Njord. Bor i Folkvang. Hun har en vogn som trekkes av to katter.

Tor
Krigsguden. Sønn av Odin. Har flere sønner. Han har også hammeren Mjølner, et styrkebelte og jernhansker.

Valhall
Er Odins bolig og har 540 dører. De er alle så store at der kan gå 800 mann inn samtidig. Taket er dekket med gylne skjold. Hver kveld holdes det fest for de falne krigerne, og det spises og drikkes etter at krigerne har gjort seg ferdige på slagmarken. Trolig var Valhall et slags paradis for de gamle vikingene.

Edda
Betyr egentlig oldemor på gammelnordisk, men er også de gamle nordboernes gudelære og mytologi. Den består av to samlinger – den eldre og den yngre Edda. Den eldre er svært gammel og ble overlevert fra munn til munn, inntil den ble skrevet ned, antakelig omkring år 1300. Den inneholder den sentrale nordiske gudelæren, mens den yngre Edda, som delvis er forfattet av Snorre Sturlasson, stammer fra det 13. århundret og er nærmest en samling av sagn om guder og helter. Den eldre Eddas gudelære stammer utvilsom fra Egypt og India og er – akkurat som alle de andre gamle religioner – basert på den evige visdomslære, men har fått sin egen utformning i overensstemmelse med det nordiske folks mentalitet og skikker.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn