Av Jette Christiansen

Den katolske kirken har hittil mottatt mer enn fem milliarder euro i tilskudd hvert år. Pengene har gått et sterkt religiøst nettverk av prester, kirker og religiøse utdanningssentra, og sykehus, skoler og dagsentra som millioner av spanjoler bruker. Den sosialistiske regjeringen gjorde i fjor høst et nytt forsøk på å skille stat og kirke, men resultatet var ikke imponerende. Den direkte støtten på 30 millioner euro er fjernet, men i stedet er prosentsatsen, som man via selvangivelsen frivillig kan betale til kirken, steget fra 0,5 prosent til 0,72 prosent.
Dessuten skal kirken nå betale moms (IVA) som alle andre. Det skjer likevel ikke på regjeringens initiativ, men etter påtrykk fra EU. Kirken må også for første gang levere inn en årlig økonomisk rapport, slik at de som velger å betale kirkeskatten kan se hva pengene blir brukt til. Biskopene er begeistret for den nye avtalen.

Den spanske grunnloven av 1978 skiller stat og kirke, men en såkalt religiøs skatt ble likevel innført i 1987, og siden har skatteytere via selvangivelsen kunnet velge å betale 0,5 prosent av inntekten til den katolske kirken.
Det offentlige har årlig bidratt med i alt 5.057.000.000 euro. I tillegg til det faste beløpet på 30 millioner euro, er penger også kommet fra undervisnings-, kultur, forsvars- og helsedepartementet. Penger som til sjuende og sist kommer fra innbyggernes lommer. Om man er troende eller ikke. Dessuten kommer pengene som kirken har spart på grunn av fritaket fra å betale moms. Dette endres nå, men bare delvis.
Det sosialistiske regjeringspartiets sekulære initiativ og anstrengelsene for å minske den katolske kirkens innflytelse i samfunnet har stor støtte i befolkningen. Ifølge en undersøkelse foretatt av Fundación Santa María, er kirken den institusjonen som befolkningen stoler minst på, og samtidig den organisasjonen folk flest anser for å være mest foreldet.
Vise-regjeringssjefen, María Teresa Fernández de la Vega, har ledet forhandlingene med kriken. Biskopene hadde forlangt en kirkeskatt på 0,8 prosent, men er nå tilsynelatende mer enn fornøyd med 0,72 prosent.
- Alle vinner. Regjeringen, fordi den løser et problem, kirken, fordi den blir friere, og befolkningen, fordi man kan velge å gi mer til kirken, uttalte kirkens talsmann, Juan Antonio Martínez Camino, etter at vedtaket ble offentliggjort i september.

Kirkens politiske makt
Kritikere mener at regjeringen har gitt etter for kirkelig press. Biskopene har den siste tiden ledet menighetene i demonstrasjoner mot regjeringens politikk; homofiles rett til å gifte seg, raskere skilsmisser og stamcellforskningen. Slike demonstrasjoner siden 1930-tallet. Demonstrasjonene blir støttet av paven og Vatikanet som alltid har sette på Spania som en katolsk høyborg. Men det siste tiden har de sette med stor bekymring på utviklingen mot større sekularisering.
Medlemmer og tilhengere av PSOE er likevel bekymret over hvordan regjeringens kapitulasjon vil bli mottatt i befolkningen. Avisen El País skrev en leder om lovendringen: Regjeringen har kanskje sine grunner til å la en avtale som tilfredsstiller kirken. Men det er en lappeteppeløsning som ikke løser problemet. Det er beklagelig hvis regjeringen betaler en politisk pris bare for å lette presset fra kirkens hierarki.

Kirken i samfunnet
Den katolske kirken infiltrerer mange sider av det spanske samfunnet. Kirken mottar mest penger til utdanning, sosialhjelp og veldedighet. Deler av pengene går for eksempel til å betale lønningene til nesten 35.000 religionslærere, 15.000 av dem arbeider i statlige skoler.
Kirken eier dessuten sju universiteter, 15 presteskoler og 41 teologiske sentra.
Helsesentre ledet av kirken mottar også store summer. I øyeblikket leder kirken 107 privatsykehus, 128 klinikker, 876 pleiehjem, 937 barnehjem, 321 dagsentra og 365 rehabiliteringssentra. Biskopene mener at skulle staten selv drive alle disse, ville det koste skattebetalerne langt mer.
Staten betaler også for lønningene til prestene som arbeider på sykehus, i fengsler og i militæret og altså til lærere som driver religionsundervisning. Til sammen gir dette kirken et sterkt utgangspunkt for å spre sine doktriner.

Kirkens murstein
Den katolske kirkes sosiale og økonomiske makt er ikke mulig å måle. Den er en så ekstremt sterk organisasjon at den i rikdom og makt bare overgås av staten selv.
Dessuten har kirken gigantiske rikdommer i kunst og bygninger. Den eier 280 museer, 103 katedraler og knapt 1.000 klostre. I 2005 kom tilskuddene til vedlikehold av bygningene alene opp i 260 millioner euro.

Ingen skattelettelse til den enkelte
Regjeringen besluttet altså å øke prosentsatsen som skatteyterne kan velge å betale med over 34 prosent, fra 0,50 prosent til 0,72 prosent.
Men i virkeligheten betaler man som skatteyter ikke en eneste euro mer, når det blir krysset av på selvangivelsen. Mellomlegget betales av staten ettersom man uansett betaler den samme skatten til staten. Men i stedet for å betale 100 prosent av skatten til staten, går nå 0,72 prosent til kirken.

Hva med andre religioner?
Debatten om statens støtte til den katolske kirken har fått ledere av andre trossamfunn til å reagere. De føler seg diskriminert. Man snakker først og fremst om de tre største minoritetsreligionene som alle har dype røtter i Spania, nemlig protestantismen, jødedommen og islam. Disse religionssamfunnene mottar hvert år omkring tre millioner euro hver, penger som ikke må brukes til å betale lønninger. Pengene blir administrert av en stiftelse ledet av 12 representanter fra regjeringen og ni utvalgte representanter fra de tre religionssamfunnene. Den katolske kirken mottar derimot 150 millioner euro til å betale lønninger til biskopene.
Ifølge det offisielle statistiske byrået bekjenner 80 prosent av spanjolene seg til katolisismen, mens bare 1,4 prosent oppgir et annet religiøst trossamfunn. Bare 25 prosent av befolkningen går i kirken en gang i uken.
Men spørsmålet er om den katolske kirken fortsatt betyr mer enn bare det religiøse. Det spørsmålet kan bare de kommende parlamentsvalgene svare på. Inntil da lar staten strømmen av skatteeuro fortsette å renne inn i den katolske kirkens pengekister.

Hva mener spanjolene?
Vi har spurt en rekke spanjoler om de betaler kirkeskatt og om de mener at kirke og stat bør skilles.

José María Lorenzo del Sol, 42
Jeg har aldri betalt kirkeskatt, og jeg synes det er greit at den direkte statsstøtten fjernes. Det bør være katolikkene selv som betaler for sin kirke, hvis de ønsker det. Betalingen bør ikke skje gjennom staten, og jeg vil ikke bidra frivillig.
Jeg synes ikke at kirken skal ha noen som helst kontakt med eller makt over staten. Jeg er ikke-troende og mener ikke at kirken gjør noe godt for noen. Jeg synes faktisk at det eneste positive som den katolske kirken og andre trossamfunn gjør er å bevare den kunstneriske kulturarven finnes i kirkene og i kulturen.

Miguel Melero, 47
Jeg har aldri betalt kirkeskatt, og jeg synes at regjeringens beslutning om å fjerne en del av støtten er helt i orden. Kirke og stat bør skilles helt. Den katolske kirken består av et hierarki av gamle menn som bare er ute etter å bli enda rikere og som lever i fortiden.
Jeg har to barn som begge er døpt, men det ble de først og fremst fordi det er en tradisjon. Slik ble jeg oppdratt. Men tidene endrer seg, og jeg tror at kirken, slik vi kjenner den i dag, vil forsvinne.

Patricia Porro Valderrama, 21
Jeg synes ikke at det er bra. Kirken er viktig for mange mennesker. Selv går jeg bare i kirken i høytider som dåp, konfirmasjon og den slags. Mine søsken og jeg er alle døpt, og hvis jeg en dag gifter meg, blir det også i kirken.
At kirken skal til betale IVA(moms), synes jeg heller ikke noe særlig om. Kirken er her for oss alle. På den annen side bryr jeg meg ikke om at den har så store rikdommer mens det fortsatt er fattige mennesker i Spania.

Miguel Tirado, 36
Det er bra at man fjerner statsstøtten. Jeg bruker ikke kirken til noe annet enn dåp, konfirmasjon og den slags. Det kan kirken selvsagt leve med fordi den allerede har så mange penger. Den må klare seg selv slik som alle andre. Det er ikke bare den katolske kirken som ikke bør motta statsstøtte, det gjelder alle religionssamfunn. Stat og religion er to forskjellige ting. Jeg ser på meg selv som ikke-troende, men har likevel betalt kirkeskatt. Nå vil jeg isteden gi penger til andre organisasjoner.

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn