Det mannlige og kvinnelige bryst er bygget opp på samme måte og det som omtales i det etterfølgende gjelder i prinsippet begge kjønn. Kreft i det mannlige bryst er sjelden, men svært lett å oppdage, fordi økt størrelse på brystet her oppdages lett, og lege blir gjerne kontakte raskt. Hos kvinner er det lang verre å stille diagnosen, men det er den vanligste kreftsyksykdommen hos dem med tett opp under 6.000 nye tilfeller i året i Norge.
Anatomi / faktas
Brystets oppbygning kan sammenlignes med et hjul, det ligger kjertelvev fra hjulets periferi og inn mot sentrum. Utløpet fra kjertlene samles i større og større felles utløp og munner til slutt ut på forskjellige steder i brystvorten. Disse kjertlene blir som kjent bare brukt i perioder av kvinnens liv og ligger innleiret i varierende mengder av fettvev.
Når vi snakker om brystkreft, snakker vi om kreftutvikling i disse nevnte kjertlene og i utløpsgangene. Kreft som oppstår i utløpsgangene har en tendens til at blø slik at blod fra brystvorten er absolutt et faretegn. Mer anonymt utvikler kreften seg i selve kjertlene. Det er sjelden andre tegn en den fryktede ”knuten”.
En knute i brystet kan være kreft, men behøver langt fra å være det. Det forholder seg nemlig slik at kjertelvevet er påvirket av de kvinnelige kjønnshormoner. Derfor vokser de opp til tidspunktet for menstruasjon. De vokser også ulikt, noe som kan gi følelsen av en knute. Endelig kan det utvikles cyster (væskeholdige knuter), som kan variere mye i størrelse og plassering. Sist, men ikke minst er brystkjertlenes konsistens svært forskjellige fra kvinne til kvinne. Det kan derfor være svært vanskelig å si noe om hvorvidt en knute er ondartet eller godartet.
Undersøkelser
På grunn av variasjonene av brystets konsistens, er selvundersøkelse den absolutt viktigste undersøkelsen. Pga. de beskrevne hormonelle påvirkninger skal den foretas i den første uken etter at menstruasjonen er over. Man skal notere seg ”nye knuter” og se hvordan de utvikler seg de neste månedene. Få den undersøkt av en erfaren kirurg og eventuelt fjernet. Kirurgen kan evt. utelukke kreften ved å ultralydsskanne knuten, om det er snakk en cyste. Ved mistanke om en knute kan ultralyden dessuten brukes til å veilede om hvor en eventuelle prøve/biopsi skal tas fra. Hvis det er en sikker knute, må den ut og undersøkes i mikroskopet!
Mammografi er en glimrende undersøkelse, men sier i seg selv ikke noe om, hvorvidt en knute er ondartet eller godartet. Det kan kun sees i mikroskopet. Hvis man har merket en knute, blir man derfor ikke klokere av bare mammografi! Mammografien er derfor god til de svært små knutene (som ikke kan merkes) eller områder, hvor man har mistanke om en knute og ikke er riktig sikker. Mammografi er derfor også innført som screening visse steder i verden, ut fra den betraktning at det er bra å oppdage kreften så tidlig som mulig. Det virker logisk nok, men de lærde strides fortsatt om hvorvidt flere liv blir reddet ved innføringen av rutinemessig mammografiscreening. Kreften kan oppdages tidligere, men om det betyr noe for spørsmålet om overlevelse, vet vi ikke. Eller sagt med andre ord: Er tidsfaktoren den viktigste?
Disse forhold beskrives i neste artikkel sammen med behandlingen av brystkreften.
Helse | April 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
