 | |
Økt trussel og uklare signaler fra Zapatero
Spanias regjeringsleder, José Luis Zapatero (PSOE), er igjen blitt beskyldt for å bøye seg for krav og trusler fra terrorister. Det har skapt bekymring hos befolkningen, og gitt opposisjonen anledning til å gi ham noen nye spark i baken.
Først var det tilbaketrekningen av de spanske troppene fra Irak, som skjedde umiddelbart etter attentatet på togstasjonen i Atocha i Madrid 11. mars 2004 (11M).
Senere var det De Juana, ETA-medlemmet som sultestreiket og som fikk nedsatt fengselsstraffen med ni år. Soningstiden som stod igjen fikk mannen som har 25 mord på samvittigheten, i stedet lov å sone i husarrest hjemme i Baskerland. Lederen av det konservative opposisjonspartiet, PP, Mariano Rajoy, kalte det en trist dag og påpekte at det var første gang i historien at ETA hadde tvunget en regjering i kne. Han fikk 340.000 madrileños ut i gatene i en protestmarsj i hovedstaden. Diverse meningsmålinger forteller at 59 prosent av befolkningen var mot beslutningen, og selv dagbladet El País, som normalt er svært pro-sosialistisk, kalte i en leder avgjørelsen beklagelig og påpekte at timingen heller ikke var for god, særlig fordi avgjørelsen ble truffet kort tid etter bombeattentatet på Barajas-flyplassen i Madrid.
Og fra landets andre kilde til terror, Al-Qaeda, har Osama bin Laden igjen uttalt at han ønsker å gjenerobre Al Andalus (Andalucía) og de ”besatte” områdene Ceuta og Melilla.
11M-retssaken legger ved på bålet
29 personer står anklaget i saken om attentatet i Madrid som drepte 192 mennesker og sårede hundrevis. Rettssaken er i gang, og forhandlingene er ventet å pågå fram til juli.
Islamske hjemmesider på internett kaler bombeattentatet i Madrid for ”Det velsignede Madrid-attentatet”. Sammen med tusener av andre hjemmesider omtaler de terroristene som begikk selvmord i Leganés i Madrid etter bombingene, som ”helter” og skriver at de må ”etterlignes og hevnes”. Terrortrusselen mot Spania – og spanjoler og spanske interesser i utlandet - er større mens rettssaken pågår, advarer politiet i den siste trusselvurderingen de sendte til regjeringen.
Afghanistan og ”besatte områder”
Dessuten har Al-Qaeda på en hjemmeside skrevet at hvis Spania ikke trekker sine tropper tilbake fra Afghanistan, vil landet ”igjen være i fare”.
Den spanske etterretningstjenesten, CNI, er bekymret. I oktober 2003 uttalte bin Laden at Spania var et mål, fordi José María Aznar, daværende regjeringssjef støttet krigen i Irak. Fire måneder senere spang bombene i Madrid, og José Luis Zapatero kunne ikke vente med å hente de spanske troppene hjem, da det sosialistiske partiet tre dager etter attentatet vant valget. Verdenspressen kalte handlingen forrædersk, og Al-Qaeda ser som kjent også på CNN.
På den terrorvennlige tv-stasjonen Al Jazeera, har egypteren Al Zawahiri, en trofast tilhenger av bin Laden, for første gang nevnt Ceuta og Melilla, som han sammenlignet med Tsjetsjenia. Han har også uttalt at han ber til Gud om å være muslimene nådig slik at de ”snart igjen kan sette sine rene føtter på det frarøvede Al Andalus”.
Dommer Baltasar Garzón, mannen med Harrison Ford-frisyren og som fikk Pinochet pågrepet i London, er dypt involvert i bekjempelsen av terrorisme og deltar i flere undersøkelser av terrorceller i Spania, uttalte nylig: - Trusselen er ikke forminsket. Spania står sammen med Frankrike i skuddlinje, og vi fører en hard krig mot terrorceller.
Det gjør man. Siden 2001 har man da også anholdt 300 mistenkte. Det har vært en stadig strøm av dommer. Likevel er CNI og politiet nervøse, fordi man frykter at det er god grobunn for terrorceller i landet.
José María Aznar, PP, mener ikke at noen bør være overrasket over at Spania blir truet fordi man støtter det unge demokrati i Afghanistan.
- Terroristene vet hvor våre svakheter er og hvordan de kan ramme oss. Nå sier de at vi skal trekke troppene hjem fra Afghanistan. Gjør vi det, blir det neste at de vil innføre islamsk lov i en del av Spania, sa den tidligere regjeringssjefen. Og det betyr altså Andalucía og enklavene Ceuta og Melilla.
Kongressens forsvarskomité har foreløpig stemt mot en tilbaketrekning av troppene fra Afghanistan der de er en del av NATO’s fredsbevarende styrker. 14. mars stemte 34 av de i alt 36 medlemmene mot, mens to stemte for å sette en dato for tilbaketrekningen.
Forsvarsminister José Antonio Alonso har forsvart de spanske troppenes tilstedeværelse i landet med at de arbeider for en edel og god sak. FN’s sikkerhetsråd har nettopp godkjent NATOs tilstedeværelse ennå et år.
Uklare signaler
Zapateros uklare signaler har gitt anledning til flere demonstranter, bl.a. i Pamplona, Navarra. Der frykter man at den sosialistiske regjeringen vil bruke Navarra, som de baskiske ekstremistene vil ha med i et nytt og samlet Baskerland, i forhandlingene med ETA, - skulle disse forhandlingene bli gjenopptatt.
Al-Qaeda har derimot tolket signalene utvetydig. Tilbaketrekningen av troppene fra Irak, som den største delen av den spanske befolkningen på alle sider av det politiske sentrum var for, og det faktum at man bare ved å la være å spise kan få regjeringen til å danse etter sin pipe, får terrornettverket til fortsatt å true Spania.
Politikk & Debatt | April 2007
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
