Av Arne Bjørndal

Guatemala
Jeg går litt avventende gjennom porten inn til gårdsrommet foran det aller helligste. Sola steiker og varmen fra bålene midt på plassen slår mot oss og gjør at folk trekker inn i skyggen.
Der sitter de, kvinner og menn, nyter lokalt produserte sigarer, gjerne med en skvett rom til. Opp fra den lille gårdsplassen stiger røyken fra flere små bål. Der brennes sigarsneipene, søppel og rester etter offerlysene, og… det lukter mistenkelig av marihuana.

Mørkt og klamt
Inne i det mørke og litt klamme kapellet er det nesten bare stearinlys i ulike farger og størrelse som lyser opp. Om det ikke akkurat gir andaktsfølelsen, så er det i alle fall mystisk og skummet.
Veggene er prydet med uttallige skilt med takk til San Simon for at han gjorde de troende fruktbare, rike eller for den saks skyld at han sørget for at den fæle naboen endelig fikk som fortjent. For her kan du be om det meste.
Så, innerst i kapellet sitter han, San Simon. På en forhøyning med blikket stivt festet framfor seg. Plastfolien som dekker ansiktet gjør ham ekstra mystisk. I den venstre hånden holder han en stokk forgylt med gull på toppen. Den høyre hånden er åpen og klar til å ta imot nye offergaver. Rundt halsen henger et fargerikt sjal og i fanget har han en pakke sigaretter.
I tur og orden går de troende opp de tre trappetrinnene til San Simons høysete. De hvisker om sine problemer og ønsker for en bedre framtid. Noen ber om et barn, andre om penger og gode avlinger.
San Simon lytter uten å fortrekke en mine. Og er han i godhjørnet, og har du med sigarer og kanskje noen blomster og samtidig skvetter litt med romflaska, så kan det være sikker at du blir bønnhørt.

Tenn et lys!
Det er kø foran San Simon, og flere folk tenner et lys mens de venter på å få slippe til.
- Fargene på lysene forteller om hva slags ønsker folk har, forklarer Maria som jeg treffer på trappa utenfor. Her er det både svarte, fiolette, røde, grønne og gule lys, alt etter om du ønsker deg penger, karriere, barn eller å bli frisk fra sykdommer og annen elendighet. Hun er ikke et øyeblikk i tvil om ”helgenes” muligheter for å gjøre alle og alt til lags. Maria og mannen ønsker seg sitt første barn og har bedt foran San Simon, ofret det som trengs og tent sine lys på bordene foran avguden. Utenfor kirken er skikken å røyke 12 sigarer på strak arm som en siste del av ritualet.

Gud er Gud
Historien vil ha det til at figuren i kapellet er en merkelig blanding av de innfødte mayaenes gamle guder og spanjolenes erobrer og conquistador Pedro de Alvarado. Den katolske kirke har prøvd å avskrive hele guden med å hevd han er Judas Iskariot - han som svek Kristus. Men her i det guatemalanske innlandet har de ikke lykkes med det.
Troen på San Simon lever i beste velgående. Mange landsbyer har sin egen San Simon-figur, men bare her i San Andrés Itzapa, 20 minutters kjøring fra den gamle hovedstaden Antiqua, har San Simon sitt faste kapell. En gang i året, 28.oktober, blir San Simon luftet i form av hedenske prosesjoner, og da svinger det i landsbyen; med både alkohol og hjemlig ”økologisk” produsert hallusinerende stoffer. 

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn