 | |
Jerez de la Frontera, byen der sherryen har sin opprinnelse og hvor tradisjonen med hester alltid har vært stor, var sist i september rammen om “I copa Peninsula de Polo”. Initiativet ble tatt av gruppen Peninsula for at få polospillet tilbake til Jerez. Første gang spillet kom til Jerez var i1872 under ledelse av kong Alfonso XIII.
Turneringen ble avholdt på den store polostadion som er bygd i forbindelse med Jerez´ stadion. Her har også nystartede poloklubben sitt klubbhus. Peninsula var turneringens hovedsponsor på grunn av sine store prosjekter i nettopp Jerez, blant annet med sine store boliganlegg ved Monte Castillo Golf.
Det er aldri for sent å lære noe
For mig som var en fullstendig novise i polospillets historie og regler og som faktisk bare hadde liten kjennskap til spillet fra filmer som Pretty Woman og enkelte engelske TV-serier kolonitiden i India, var det en blandet opplevelse å være med. Selv om alle var svært flinke til å fortelle meg hvordan reglene er, hvor mange hester hver spiller har, osv.
Den første dagen syntes jeg faktisk at alt var litt kjedelig. En bane på 300 x 140 meter med 8 spillere, 8 hester, en dommer og en ball på størrelse med en tennisball, klarte ikke å løfte entusiasmen til de helt store høyder.
VIP og vino
Men det ble sørget for alt og jeg hadde adgang til Peninsulas VIP-lounge der det hele dagen gjennom var et godt utvalg av tapas, drikkevarer, petit four og selvfølgelig Vino Fino fra bodega Tio Pepe. Vinen ble helt i glassene på en helt spesielle måte. Servitøren senker et rør(en slags pipette) ned i tønnen, løfter det opp og fyller glassene fra ca 80 cm høyde. Svært imponerende!
Viten gjør klok
Andre dag gikk faktisk svært mye bedre. Etter en hyggelig kveld på en Sherry-bodega og en god natts søvn, var det faktisk som om kroppen var påvirket av stemningen. Dessuten at Polo-spillet plutselig fikk en slags mening. Med min nyervervede viten fra dagen før, nøt jeg fullt solskinn dagens kamper.
Hver kamp består av 5-7 omganger, og hver omgang varer i 6 minutter. Og etter hver omgang, skifter spillerne hester. På den måten kan de spille videre med frisk hest. Hver spiller har 4 hester til hver turnering. Litt lett hoderegning viser dermed at dette neppe er en sport for alle, uansett lommebok.
Men hyggelig var det, og da jeg om kvelden kom til stor gallafest på Bodega Tio Pepe med festfyrverkeri i forbindelse med byens høstfest - kunne jeg på elegant vis snakke om dagens kamper. Min nyervervede viten og ekspertise sammen med et glass godt sherry, gjorde at jeg kom i snakk med mange. Dessuten var det mange som kjente meg igjen! Hvorfor? Her følger forklaringen:
Klok av skade
Den andre dagen da min entusiasme var på topp og stemmebåndet godt smurt av vino fino, til å heie på det vinnende laget, kastet jeg meg etter første kamp i beste “Pretty Woman” stil, ut på banen. Jeg ville trampe gresset på plass og på den måten vise at jeg er en virkelig poloentusiast, med stor kunnskap om spillet og tradisjonene.
Der sto jeg, midt på banen, i mine pene sko, min nye skjorte, de riktige solbrillene og trampet på livet løs. Da jeg smilende vendte mig om for å se hvordan de andre trampet og hygget seg med denne publikumsinnsatsen, så jeg ingen – overhodet ingen!
Så der stod jeg, mutters alene midt på banen. Nå var gode råd dyre – hva skulle jeg gjøre for å redde ansikt? Først lot jeg som om jeg hadde krampe i bena, deretter at jeg lette etter et Rolex-uret mitt og kontaktlinsene. Til slutt prøvde jeg unnskyldningen som alltid hjelper; smile og si høyt: - Jeg er fra Aalborg!” Dette virket, for enkelte klappet og smilte. Deretter kunne jeg forlate banen med litt av stoltheten intakt.
Jeg ville egentlig spørre om det å trampe gress ikke er en tradisjon, eller om det bare er en oppfinnelse fra Hollywood, men hadde ikke mot til det.
På vei ut av banen hilste jeg isteden på en av polospillerne som - viste det seg senere – var en olympisk deltaker. Jeg smilte og sa “Hola”.
Formel I
Men weekenden var ikke bare polo og Sherry. Jeg tok meg tid til å kjøre ut for å se Formel I-banen i Jerez, kanskje med et håp om så noen trene. Jeg hadde hørt at Team Honda skulle være i byen, men dessverre. Deretter besøkte jeg Monte Castillo Golf som er blant Europas beste golfbaner. Her har gruppen Peninsula sitt store prosjekt som jeg også måtte studere nærmere. Et svært idyllisk sted med utsikt over fjell og golfbanen.
Neste gang
Ikke langt fra den berømte Costa del Luz, er Jerez de la Frontera, en unik del av del spanske kulturarven. Jerez har med sin internasjonale flyplass, korte vei til Puerto Santa Maria og lignende har mye mer å by på enn polo og sherry.
En svært hyggelig weekend. Jeg tror at jeg også neste år drar til Jerez for å se “II copa Peninsula de Polo”. Kanskje Julia Roberts er der for å hjelpe meg med å trampe gresset?
Vil du vite mer om sherry, polo eller Peninsulas prosjekter, kan du besøke hjemmesidene:
www.gonzalezbyass.es
www.peninsulapm.com
Utflukter | November 2006
| Abonera på nyheter via e-mail | Versjon til utskrift · Send til en venn |
