Grete Peralta

Nordmenn som bosetter seg i Spania er verken bedre eller verre enn nordmenn flest. Det hevder sosionom Grete Peralta som i ett år har arbeidet på statens regning blant norske familier i Sør-Spania. Fem norske familier har flyttet tilbake til Norge på grunn av problemer.

Arne Bjørndal (tekst)
Magne Turøy (foto)

Høyt alkoholforbruk, barn som går for lut og kaldt vann, store språkproblemer og elendig integrering i det spanske samfunnet. Fordommene er mange og stikker dypt rundt de drøyt 20.000 nordmennene som bor på Costa del Sol og Costa Blanca på den spanske Middelhavskysten. Så dypt at Barne- og familiedepartementet i september i fjor bestemte seg for å lønne en egen norsk sosionom for å kartlegge omsorgsbehovene for norske barn og deres familier.
Nå har det gått nøyaktig ett år, og sosionom og familiediakon Grete Peraltas konklusjon er at situasjonen i Syden er som i middelstore norske kommuner.
- I fem saker dette året har situasjonen for norske familier vært så vanskelige at familiene, i samarbeid med sine norske hjemkommuner og meg, har valgt å reise hjem for å få mer hjelp til å løse problemene, sier Peralta.

Barna sliter
Det er de 2.000 norske barna her nede og deres situasjon som er i fokus for Peraltas arbeid:
- I familier som av ulike årsaker sliter, er det barna det går mest utover. Når familiene flytter til Syden, er barna mest sårbare når problemene oppstår. De står ofte uten nettverket som de hadde hjemme; venner, lærere, en bestemor eller en nabo. Mangelen på nettverk i barnas liv kan også lide under at mange familier flytter på seg flere ganger her nede. For barn som sliter, kan denne stadige flyttingen by på problemer, sier hun.
Peralta arbeider med utgangspunkt i Sjømannskirken i Torrevieja på Costa Blanca men har hele Spanskekysten som sitt virkefelt. Hun har også gode kontakter med Den norske skolen i Fuengirola og er jevnlig på besøk der. Hun sier arbeidet hennes dette første året for det meste har bestått i å knytte kontakter med det spanske hjelpeapparatet, med de norske skolene og med organisasjonene her nede, i tillegg til kontakten med de nordmenn.
- Det har tatt lang tid bare å bli kjent i de norske miljøene, det er en forutsetning for at jeg kan gjøre jobben min skikkelig, forteller hun.

Mange får det bedre
- Mange nordmenn som flytter ned hit klarer seg helt flott, mens andre kan ha urealistiske forhåpninger til sine nye liv. Noen får en klart bedret livskvalitet, særlig gjelder det mennesker med kroniske sykdommer som revmatisme, psoriasis og astmatikere. Men også mennesker med psykiske lidelser får det ofte bedre her nede, kanskje på grunn av sola, lys og varme som også gjør at de kan være mer ute hele året, sier Peralta.
- Andre glemmer at ”nissen flytter med” når familiene drar fra Norge. Noen håper å gi livet et nytt meningsinnhold, andre forsøker å redde ekteskapet, men problemene blir sjelden liggende hjemme i Norge. Derfor er det også mange samlivsbrudd her nede, forteller hun.

Store endringer
De siste årene har den norske befolkningen i Spania endret seg sterkt. Fortsatt er det mange trygdede og pensjonister blant nordmennene. Men samtidig øker tallet på foreldre og familier som er i lønnet arbeid eller som har tatt permisjon fra jobben i Norge.
- De fleste har klare oppfatninger om at familiens Spania-opphold bare skal vare i en begrenset tid. Noen jobber i en avgrenset periode ved norske sykehjem eller rehabiliterings-institusjoner, som det etterhvert begynner å bli mange av langs den spanske middelhavskysten, forteller Grete Peralta.
Når Spania-oppholdet bare skal vare en begrenset tid, vil færre bruke mye krefter og tid på for eksempel å lære seg spansk.
- Det er jo forståelig, men dårlig spanskkunnskaper betyr jo også at det blir vanskeligere å integreres i lokalsamfunnene og vanskeligere å få kontakt med det spanske hjelpeapparatet, sier Peralta.
En del nordmenn sliter økonomisk, selv om det meste er langt billigere enn i Norge.
- De som kommer ned på et ”friår” har gjerne alt i orden, men de som kommer for å jobbe, får det tøft. De spanske lønningene er svært lave og rekker på ingen måte til for å opprettholde den levestandarden mange kjenner fra Norge.
- Derfor må man som regel ta et oppgjør med seg selv og satse på et enklere liv, man kan ikke få i pose og sekk, sier Peralta. 


- De fleste nordmenn som flytter til syden klarer seg helt flott. Mange sier de får en bedre livskvalitet, sier sosionom Grete Peralta. Etter ett år på statlig lønn, er hennes konklusjon at mytene om nordmenns utsvevende sydenliv ikke har rot i virkeligheten.
- De fleste får det bedre
Nordmenn som flytter ned hit, ønsker en helsemessig gevinst. Og, det får de!
- Nei, nordmenn her har ikke større problemer enn nordmenn flest. Tvert om! Det slår diakon Ragnhild Løkke i Sjømannskirken fast. Siden 2003 har hun arbeidet i Spania og blant ”utvandrede” nordmenn.
- De fleste sier at de fungerer bedre her nede enn hjemme i Norge. Pensjonister og trygdede slipper den norske vinteren med kulde, snø, is og mørke. For svært mange gir det også en stor helsemessig gevinst at de kan være ute hele året, sier Løkke.
Hun mener at nordmenn flest har et større sosialt nettverk og gode venner enn de hadde før de dro fra hjemlandet. Nettverkene skapes gjennom alt fra golf via norske klubber og foreninger til Sjømannskirken.
- Men nordmenn som sliter hjemme, sliter også her nede. Uten språket inne er det vanskelig å få hjelp fra det spanske hjelpeapparatet, avslutter Ragnhild Løkke.

Diakon Ragnhild Løkke ved Sjømannskirken bekrefter at sydenlivet er positivt for de aller fleste (Foto: Magne Turøy)

arne.bjorndal@chello.no

Abonera på nyheter via e-mail

Versjon til utskrift · Send til en venn