Av Harald Engelstad
www.pensjonsboka.no  

Det hersker mange myter og feiloppfatninger om pensjonister i utlandet, og kanskje spesielt om pensjonister i Spania. Halvparten av det folk har hørt er feil, og dessverre oppfatter folk bare halvparten av de det de hører fra fagfolk. Her skal vi forsøke å ta opp noen saker knyttet til norske pensjonister i utlandet, med vekt på Spania. Plassen tillater ikke noe dypdykk i reglene, som til tider er meget omstendelige og kompliserte, men gir et godt innblikk i tendensene til mange av dagens pensjonister.

Norske pensjonister – eller blivende pensjonister - som vurderer Spania som ferie og eller fremtidig bosted, bør sette seg inn i minst tre fagområder når det gjelder pensjoner og trygder. Det er reglene knyttet til eksport av pensjon, regler knyttet til skatt på pensjon, og regler knyttet til trygderettigheter og helsehjelp i utlandet. Dette er tre helt forskjellige fagområder, som det er lett å blande sammen.

La oss begynne med å forsøke å svare på spørsmålet: Hvor mange norske pensjonister har bosatt seg permanent i Spania? Dette spørsmålet er det imidlertid ikke så enkelt å svare på. Du får mange forskjellige svar, avhengig av hvem du spør. Vi mener de som er nærmest sannheten er Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU), som holder til i Oslo (se for øvrig www.trygdeetaten.no/utland ). FFU er en del av trygdeetaten og hvert år utgir en årsmelding, der det er mye interessant å lese. Fra FFU har vi fått materiale som viser antall eksporterte pensjoner fra Norge til utlandet, spesifisert på land. Disse tallene er først og fremst interessante fordi dette er pensjonister som har kommet igjennom nåløyet og oppnådd status som utflyttet av skatteetaten. De betaler med andre ord ikke vanlig skatt til Norge, fordi de har emigrert eller bor ikke fast i Norge lengre.

Leseren bør ha in mente at det knytter seg flere begrensninger til tallene. For det første inngår også utlendinger i tallene. Det vil si at for Spania-tallene finnes det også et ukjent antall spanjoler som har bodd og arbeidet i Norge, og som har krav på å få utbetalt sin folketrygdpensjon (eller en av de andre pensjonene) til der de bor i Spania, uten skatt. For det andre så går ikke alle pensjonsutbetalingene gjennom FFU. Det vil også være et ukjent antall pensjonister som er under 67 år, og som ikke har fått folketrygdpensjonen ennå, men har for eksempel en privat eller kommunal tjenestepensjon og som utbetales fra andre pensjonsinstanser. Dette er neppe mange saker. FFU har hånd om alle folketrygdpensjoner, alle pensjoner fra Statens Pensjonskasse, de fleste Avtalefestet pensjon AFP, og pensjoner knyttet til Sjømannspensjon og Krigspensjon.
For det tredje så viser ikke tallene noe om antall nordmenn som har emigrert til Spania i yrkesaktive alder, og som først har krav på sine pensjoner når de blir 67 år.

Tabell over eksporterte pensjoner gjennom FFU – 2000-2005 (utflyttede pensjonister).

År                  2000           2001        2002          2003       2004          2005 

Sverige       8 095          8 684      10 309       11 310     12 145     12 938 

USA             6 730          6 796        6 879          6 879       6 931       6 991 

Spania        2 768          3 041        3 952          4 366       4 635       4 624 

Totalt for
alle land i
hele verden 27 879     29 923     33 058      35 263     37 292     39 008

Vi kan trekke ut flere tendenser fra tallene. For det første er det etter undertegnedes syn en meget beskjeden del av det totale antall norske pensjonister som velger å flytte ut for godt, det vil si emigrere. Det er riktignok 30% flere som har flyttet ut i 2005 enn i 2000. Men tatt i betraktning at Norge har ca en million pensjonister (alders- uføre- og AFP-pensjonister), er antallet utflyttede meget beskjedent. Om alle utflyttede var opprinnelige norske, dreier det seg om under 4%. Da en betydelig del er ”utlendinger” av alle kategorier – svensker, dansker og emigrerte nordmenn til USA lenge før de hadde krav på pensjon, er den reelle prosenten kanskje bare ca 3%. Vi kan også merke oss at den forholdsvis store prosentvise økningen vi kan se fra 2000 til 2002 er stanset opp. Utflyttingen har faktisk stagnert. I 2005 hadde vi den laveste økningen for hele perioden på bare ca 4,6% i forhold til året før.

Som det går fram av tallene så ligger Spania på 3. plass, etter Sverige og USA. Slik har det vært i ganske mange år. Imidlertid har det skjedd noe med interessen for å emigrere til Spania. Som leseren vil se var det en forholdsvis sterk økning av eksporterte pensjoner til dette landet fram til og med 2002. Men fra og med 2003 har strømmen avtatt. Utflyttingen har tilsynelatende stoppet helt opp ved at antallet eksporterte pensjoner til Spania har gått ned fra 4 635 til 4 624 ved årsskifte 2005/2006.

Tallene for Spania er etter min vurdering oppsiktsvekkende lave, tatt i betraktning de mange nordmenn som reiser opp og ned årlig, og som har eller leier bolig i Spania. Jeg vil tippe at minst 10 ganger så mange nordmenn har enten en feriebolig i Spania eller leier fast der i løpet av året, enn det beskjedne antallet på tre til fire tusen som har tatt skrittet fullt ut og emigrert.

Hvorfor færre enn før?
Vi kan bare spekulere på forklaringene, og her er noen. For det første tror jeg de fleste har funnet ut at inntektsskattene ikke er lavere i Spania enn i Norge. At skattene angivelig skal være lavere i Spania enn i Norge er meget seiglivet myte. Det har nok sammenheng med at det var slik før. Før kunne til og med statspensjonister og uførepensjonister slippe skatt på grunn av interne skatteregler i Spania. Men dette er historie nå. Med økt levestandard følger høyere skatter. Det koster å drive velferd. Ifølge undertegnedes undersøkelser vil en pensjonist som flytter ut med en pensjon fra 100 000 til 300 000 kr måtte betale en høyere inntektsskatt på denne pensjonen til Spania enn den som gjelder i Norge. Det er bare formuesskattene som fortsatt er lavere i Spania. (For øvrig må utflyttede pensjonister til Spania betale 3% trygdeavgift til Norge i alle fall.)

For det andre så har norske skattemyndigheter skjerpet kravene til ”eksilnordmenn” for å opprettholde sin status som ”utflyttet”. Etter nye regler så kan eksilnordmannen ikke sette sine ben på norsk jord i mer enn maks 270 dager i løpet av enhver 36 måneders periode, om han eller hun ønsker å opprettholde skattefritaket! Det betyr at man må være utaskjærs minst 9 måneder i året – og ikke seks måneder som ”alle har hørt”.

Videre tror jeg at de fleste pensjonister ønsker å ha en retrettmulighet i Norge. Pensjonistene har funnet ut at Spania er et fantastisk ferieland med mange muligheter, og har investert mye penger i ferieboliger der. Men de har valgt å opprettholde kontakten med Norge ved at de ønsker å ha fulle trygderettigheter i Norge, og et hjem i Norge å komme tilbake til når det måtte passe. Man vil ha det beste av to verdener som en har sagt det. Det er imidlertid ikke sikkert det vil være slik i fremtiden. Man kan saktens spørre om det er ”bedre” å dø i Norge enn i Spania. Men til tross for vår utskjelte eldreomsorg i Norge, er det ikke sikkert den er så mye bedre i Spania generelt sett.

Og sist, men ikke minst, tror jeg flere og flere nordmenn er blitt mer vare og bevisste på det vi litt enkelt kan kalle for behovet for sosial kontakt og nærhet til familien. Det er helt sikkert sant at det i Spania har utviklet seg gode sosiale miljøer der nordmenn føler seg hjemme og stortrives. Men jeg tror ikke alle oppnår det over alt. Behovet for å ha kontakt med venner og familie synes å bli viktigere og viktigere, nå som stadig flere av oss får dekket våre materielle behov. Det kan vi jo gjøre hvor som helst. Venner og familie følger ikke nødvendigvis med, der hvor vi finner det for godt å slå oss ned som pensjonister. 

Sosiolog Harald Engelstad driver eget rådgivningsfirma innen pensjoner og pensjonering. Pensjonistrådgiveren regnes som landets dyktigste på sitt felt, og det er stadig større interesse for seniorkursene hans. Han utgir Pensjonsboka som revideres årlig, arrangerer åpne Seniorkurs, deltar på mange interne seniorkurs innen offentlig og privat sektor, og tilbyr forhåndsberegning av pensjon. Han kan svare på spørsmål innen folketrygdpensjoner, offentlig og privat tjenestepensjon, AFP, samordning, førtidspensjoner, skatt på pensjon, pensjon og arbeidsinntekt og spørsmål om den nye pensjonsreformen.