Værmelding – aldersforskjell – kulturer

Det samme kan vi gjerne si om tiden, for den kan vi heller ikke gjøre noe med.
Tiden går, vi blir eldre, og det må vi bare akseptere, for hva er alternativet?

 

Historien startet i 2005
I 2005 ble jeg spurt om å komme til Spania for å drive en poolbar med matservering, i en lukket urbanisasjon i Elviria, like i nærheten av Marbella, og jeg må innrømme at det var veldig fristende.
På denne samme tiden, hadde jeg et engasjement for Hurtigruten i Norge som skulle ta ut det nyeste skipet, M/S Midnatsol, fra ordinær rute til et cruise i Middelhavet, og jeg skulle være Cruise Director på et 3 måneders cruise til OL i Savonna i Italia.
Etter noen samtaler med ledelsen for sameiet på Elviria, ble vi enige om at jeg kunne komme til Spania så snart dette cruiset var ferdig, noe jeg aksepterte. Dermed var planleggingen i full gang.
Jeg mønstret av M/S Midnatsol i Lisboa 20. mars 2006, fløy rett til Bergen og fikk leid ut huset mitt der. Det samme med min bolig i Florø, jeg fikk pakket ned alle nødvendige gjenstander, og med gode venner var vi på vei ned til Spania 26. mars, med en full varebil og en fullastet privatbil. Herlighet, for et tempo!
Etter dag og natts kjøring gjennom hele Europa, entret vi Elviria 29. mars, og begynte med nødvendige forberedelser til en snarlig åpning som ble bestemt til 6. april.
Alt gikk fort og effektivt, og med god hjelp fra gode venner, som hadde vært med meg ned fra Norge for å hjelpe, klarte vi å få alt klart til åpningen 6. april da med min gode venn Anita Eikevik som kjøkkensjef, selvfølgelig utlånt fra Hurtigruten, og menyen ble veldig norsk med mange internasjonale innslag.

 

Mavis banker på døren
Men Anita måtte ha hjelp, og allerede 15. april banket det på døren. Der sto afrikanske Mavis fra Ghana som så gjerne ville lære om skandinavisk mat og som var klar for å starte omgående.
Så kjære leser, her starter altså min lille historie fordi Mavis kom inn på vårt kjøkken og nærmest ”slukte” til seg all den kunnskapen hun kunne få om skandinavisk mat og produksjon av dette.

 

Bistro O Sole Mio – viktig med mat fra friske råvarer
For i min lille bistro har vi bestemt at alle retter skal være laget fra ”bunnen av”. Det vil si ingen ferdigproduserte varer, men at alt er laget av friske råvarer som kjøpes inn daglig.
Kort fortalt ble Anita Mavis sin læremester i ett år, før Mavis klarte å ta over sammen med noen norske kokker på utlån, for så å ta over ledelsen av kjøkkenet på Bistro O Sole Mio.
Som allerede nevnt, tiden kan vi ikke gjøre noe med, men jeg må innrømme at det er merkelig å tenke på at det nå er over åtte år siden Mavis «banket» på døren for å få arbeid hos meg. Det har vært en glede og en utstråling i vår lille bedrift og ikke minst overfor våre mange gjester.

 

Mavis måtte til Norge for å se norske tradisjoner
Derfor ville jeg så gjerne få vise henne mitt hjemland med mat tradisjoner og presentasjoner, møte kokker i deres daglige arbeid, og selvfølgelig dette vakre landet som jeg er veldig glad i og stolt av, i håp om at dette ville bringe henne ennå nærmere den norske mattradisjonen, og ikke minst kulturen.

Skulle selvfølgelig ha vist henne hele Norge, men det er faktisk helt umulig på en uke, så vi konsentrerte oss om Oslo med en togtur over fjellet til Bergen og med stopp på Voss, rundtur i Hardanger før Bergen og Florø avsluttet besøket.

 

Norges hovedstad – Oslo – og nabo til Kongen
Vi ankom Oslo og ble innlosjert på Thon Slottsparken Hotell og kunne faktisk ikke komme nærmere dronningen og kongen som nærmeste naboer.
Hovedstaden viste seg frem med masse sol og like mange varmegrader som i Malaga.
Familien Berg på Lillestrøm som også har leilighet på Elviria, stilte opp som alltid med bil og sjåfør. Gøran kjørte oss rundt i hele Oslo med omegn, og Mavis fikk oppleve presentasjoner av mat på de fleste steder i hovedstaden, både av fisk og kjøtt, salater og supper, men det som tok ”kaken” var eplekaken på restaurant Frognerseteren med en størrelse på 10 ganger 14 centimeter, med masse krem og som er enorm.
Jeg tar gjerne med at det var mange gjester på Frognerseteren, også mange utlendinger, og med utrolig hyggelig service, og prisene var veldig ”snille”, i sterk kontrast til Holmenkollen restaurant som vi først besøkte og der det bare var tre bord som var besatt, to arrogante servitører og med priser som ville ha sendt alle ut av restauranten, noe vi da også gjorde fordi jeg følte meg uvel av å presentere denne restauranten for Mavis.

 

Prisforskjell – Norge og Spania
At Norge har en pris, som er i gjennomsnitt nærmest dobbel så høy som i Spania, er ingen overraskelse, men så er jo også lønningene nærmest det dobbelte eller mer enn i Spania. Dette tror jeg er viktig å få gitt turister beskjed om når de ankommer som gjester.
Men, Oslo var en flott opplevelse, både for Mavis og meg selv. Ser man seg litt omkring, finnes det steder hvor man kan både handle og spise til fornuftige priser og føle at man har fått mye igjen for pengene som ble investert.

Togtur – Oslo / Voss – og en biltur
Norge har mange flotte togstrekninger som går over fjell eller innover i det norske landskapet. Norske tog er faktisk veldig behagelige, og med god service. Vi betalte 90 kroner ekstra og fikk egen vogn med kaffe, te, aviser og veldig hyggelig betjening. Toget har også egen kafeteria med salg av både kald og varm mat, og kjære leser, jeg som alle andre kokker, elsker pølse med lompe. Her fikk jeg muligheten, så tenk deg en deilig pølse med fersk lompe, masse sennep og ketsjup og et deilig glass med rødvin. Hmm…
Akkurat før vi reiste ut denne dagen, skjedde det en ulykke på Geilo. Men vi ble omdirigert og fraktet med busser slik at vi møtte Hans Edmund Utne på Geilo og kjørte med ham over til Hardanger.
Hans Edmund er femte generasjon eier av Hotell Ullensvang på Lofthus i Hardanger, og dette hotellet er det største utenbyshotellet i Norge og med lange tradisjoner.
Vi hadde allerede avtalt med Toril Tressland fra Bergen, som også har leilighet på Elviria om at hun skulle møte oss og kjøre oss rundt i Hardanger, inn mot Bergen.
På grunn av ulykken som skjedde underveis, kjørte hun direkte til hotellet, og møtte oss der, men videre tur rundt alle fjorder og fjell, gikk i bilen til Toril.

 

Hotel Ullensvang – et hotell i særklasse
To overnattinger var satt av på Hotell Ullensvang, men kjære leser, der kunne jeg ha blitt i lange stunder. For vi snakker om hotell, restaurant og kulturer. Dette hotellet har klart det unike, nemlig å samle møbler og utstyr til dette, servere tradisjonsmat fra Norge og Hardanger, med hotellrom og salonger med stil fra Hardanger og kulturen. Ja, vet du hvem som forelsket seg i dette hotellet og denne bygden og som skrev mesteparten av sin mest kjente musikk fra dette stedet? Jo, Edvard Grieg.
Da jeg for nærmere fem år siden begynte å skrive om mat, drikke og kultur til Det Norske Magasinet, tenkte jeg at det var nødvendig å dele opp artikler for hver gruppe, noe jeg har prøvd å gjøre. Men etter besøket her inne i Hardanger, ser jeg jo at dette fantastiske hotellet har klart å samle sammen alle verdier på ett sted. Det gir en utrolig følelse av et kulturelt totalkonseptet.

 

Hardanger – Ullensvang – Lofthus og Edvard Grieg
Kjære leser, skal du på tur i Hardanger, så kjør inn til Lofthus og besøk Hotell Ullensvang der du får presentert det aller beste av norske tradisjoner innen mat og innredning, men mest av alt, du får oppleve det stedet i Norge der komponisten Edvard Grieg hadde sin egen komponisthytte, kalt for Komposten, med sitt eget piano, og der han skrev mesteparten av sin kjente musikk.
Tenk deg, i Edvard Grieg sitt sted, at du sitter inne i denne fjorden, med fjell på hver side. Det er dårlig vær, med regn og torden, og du sitter foran pianoet, mens det braker og smeller løs, med torden og lyn, som smeller mellom fjellene, og du kan føle Edvard Grieg med Dovregubbens hall, Mor Åses sang, Våren, Peer Gynt, Holberg-suiten og ikke minst A-moll konserten, med all sin styrke.

 

Komponist-hytten «Komposten»
Dette har Hotel Ullensvang tatt vare på, med komponisthytten stående ute i hotelhagen, trefigurer av Edvard Grieg og hans kone Nina, det gamle postkontoret, og egen spisesal, som er oppkalt etter komponisten, med navnet Komposten, med det gamle flygelet.
Mavis ble helt oppslukt av inntrykkene, både av hotellet og historikken og selvfølgelig av kveldens middag som var en «Hardangerbuffet», med alt som kunne presenteres av norske mattradisjoner, både innen kald og varm mat, og et enormt dessertbord.

 

Willy Brandt – Indira Gandhi – Henry Kissinger – kongeparet
Ikke rart at den tyske forbundskansleren Willy Brandt ønsket å komme tilbake til dette hotellet, år etter år, og også, etter eget ønske, Indira Gandhi fra India, ved sitt besøk til Norge, samt Henry Kissinger fra Amerika.
Dronning Sonja og Kong Harald, har sin egen suite i hotellet, og dronningen er ofte på besøk på hotellet, når hun har sine turer oppe i fjellet.
Mavis fikk også suite, mellom meg og Toril, og hun elsket dette besøket på hotellet, selv om hun måtte brytes opp fra drømmene, med besøk til Ola Opedal, og hans gard, med produksjon av sider, heimelaga flatbrød og spekemat.

 

Hardanger – Lofthus – Norges største frukthage
Lofthus er kalt for Norges største frukthage fordi det faktisk er dette stedet i Norge der det produseres mest av moreller, epler og plommer. Disse fruktrankene ligger helt ned til fjorden med en fantastisk blomstring i mai måned.
Lofthus er jo også svært godt kjent for maleriet til Tidemann og Gude med «Brudeferden i Hardanger» som ble malt rett nedenfor kirken.
Selve Hardangerfjorden er enorm der den deler seg opp med armer inn mot byen Odda, og andre veien mot Eidfjord, og mot Ulvik.

 

Elviria residenter Bodil og Per Ove Pedersen
En av resident-parene på Elviria eier også hoteller inne i disse fjordene, Bodil og Per Ove Pedersen, som eier totalt seks hoteller inne i fjordene med hoteller inne i Ulvik og Brakanes, Eidford og Hardangerfjord hotell i Øystese.
Jeg er invitert til å besøke disse hotellene ved en senere anledning, så kjære leser, skal du planlegge dine reiser på turer i Hardanger, vil det dukke opp mange forslag på turer, og jeg kan allerede nå fortelle deg at opplevelser står i kø for denne landsdelen.

 

Totalopplevelsen; Helikoptertur over Hardangerfjorden
Totalopplevelsen for dette besøket, ble en overraskelse fra Hans Edmund Utne, som er en servicemann til fingerspissene. Han hadde ordnet med en tur i helikopter for Toril, Mavis og meg. Helikopteret hentet oss i hotellhagen og fløy oss inn i Hardangerfjorden, svevde rundt fjorden, og landet trygt på basen i Kinsarvik.
En fantastisk opplevelse der smilene til Toril og Mavis viste alle de følelsene som kunne frembringes.

 

Toril guidet oss gjennom hele Hardanger til Bergen
Turen var nå klar med Torils bil fra Hardanger og inn mot Bergen, gjennom Odda, møte med store tunneler og flere bilferger som endte opp i Os, utenfor Bergen, før vi sjekket inn på Thon Hotell Rosenkrantz og var klare for nye opplevelser i Vestlandets hovedstad, Bergen.
Vi kom akkurat tidsnok til å oppleve «Bønder i byn», med store markeder med alt gårdbrukerne kan tilby fra sine produksjonssteder.

 

Bergen – i strålende sol – med fjell og fisketorg
For øvrig fikk vi se Bergen med masse sol, og da måtte vi selvfølgelig en tur opp til fjellet Ulriken der hele byen solte seg fra lyseblå himmel, og fjell og hav glitret i solskinn med svak bris. Rett og slett nydelig. Jeg var stolt og Mavis elsket opplevelsene.
Vi vandret rundt i hele byen, fikk med oss en lunsj med typiske norske retter, som sildebord, men masse sild og masse tilbehør, og for meg, øl og akevitt.
Fisketorget i Bergen, det alle snakker om og som vi selvfølgelig måtte besøke. Ja, ja, vet ikke helt, men greit å se det… Men kanskje har det blitt litt for mye preg av show for turister og priser du bare kan glemme.
Hvem er det som betaler disse prisene på dette torget, når du kan besøke ”fiskemannen” på andre siden av gaten og betale cirka halvparten av prisen av hva de selger varene for på torget. Litt synd, synes jeg da, for det er jo disse prisene turistene reiser hjem og forteller andre om. Og de synes det er dyrt.

 

Trekkspilleren Per Bolstad som guide til Florø
Turen med Mavis nærmet seg slutten, og så gjensto det en overraskelse for Mavis, nemlig en biltur med bilen til trekkspilleren Per Bolstad, opp til Florø der vi skulle besøke Anita Eikevik og hennes familie, og vet du hva som ventet på menyen der da? Jo, nemlig god norsk fårikål og masse hjemlagde kaker.
Jeg håper og tror at Mavis likte sine opplevelser, og at hun fikk nye inntrykk til sine fremtidige menyer på Bistro O Sole Mio, selv om jeg godt kan se de totale forskjellene i kulturer mellom Norge og Ghana.
Men, ved at hun har valgt å bli resident i Spania, har hun allerede tatt et steg videre mot Europa, og jeg vet at hun elsker å være her. I tillegg har hun allerede svart ja-takk, til å komme tilbake til Norge i desember, for å lære ytterligere mere om norsk mat.

 

Sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson
Som vanlig, så avslutter jeg alltid med et dikt etter min historie, men før dette, må jeg sitere noe fra Bjørnstjerne Bjørnson som på samme måte som Edvard Grieg, elsket Hardanger og naturen inne i fjordene, og uttalte;
«Hadde jeg visst her var så vakkert – hadde jeg kommet før»!
Så kjære leser, gjør som Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson, ta deg eller dere en tur til Hardanger, gjerne på vårparten neste år, før dere kommer tilbake hit til Spania, og dere får en opplevelse dere sent vil glemme. Så, lykke til og god tur!

Etter å ha skrevet om komponisten Edvard Grieg, føler jeg et sterkt ønske, om å velge et dikt, av den yngre Grieg, nemlig dikteren Nordahl Grieg.

BREVET

Jeg står og betrakter brevet
et lykkelig langt minutt,
de kjære kjente bokstaver
over den grå konvolutt.

Jeg kikker på datostemplet,
– fjorten uker er gått –
på frimerkeraden i hjørnet
som skinner så norsk og blått.

Jeg lengter så etter brevet,
mens ukene langsomt gikk.
Jeg åpner det ikke ennu.
Jeg venter et øyeblikk.

For det er det lukkede brevet
som eier den største sjarm,
og alt det som ikke er skrevet
som gjør oss om hjertet varm.